Genre:
Rock
Stiler:
Instrumental / Post-rock / Improvisasjon
Spor:
Do
Make
Say
Think
Referanser:
A Silver Mt. Zion
Mogwai
Tortoise
Se også:
& Yet & Yet - Do Make Say Think (2002)
Winter Hymn Country Hymn Secret Hymn - Do Make Say Think (2003)
You, You Are a History in Rust - Do Make Say Think (2007)
Voksenposten
En noe falmet genre spirer best i hendene til en kvintett med mesterbrev i sitt fag.
Del på Facebook06.11.2009
Kort oppsummert har begrepet post-rock blitt brukt til å definere variert lydende band med ulik innfallsvinkel til musikk både i grenselandet rock/jazz, instrumental/math-rock og mer orkestral rock. Med postkode Montreal, Chicago eller Glasgow har taggen blitt hektet på mer ukritisk enn genrens opprinnelige betydning (journalist Simon Reynolds' "using rock instrumentation for non-rock purposes"). Tidsmessig på topp mellom Tortoise' Millions Now Living og Mogwais Young Team mot slutten av nittitallet, og preget av en del gjenbruk på denne siden av tusenårsskiftet.
Drøyt 10 år senere kan vi nå se tilbake, sjalte ut uvesentligheter, rydde opp litt rett og slett. Torontos Do Make Say Think er blant de som vil stå igjen. De evner å gi ut plater som, om de ikke fornyer en tungt pustende genre, har blåst forfriskende varme inn i ulmende glør. Other Truths, deres sjette siden debuten i 1998, viser først og fremst et band som behersker sitt håndverk til fulle, om det ikke er deres mest inspirerende øyeblikk på utgivelsesfronten.
Do Make Say Think har aldri gått så mye inn på soft/loud dynamikken, snarere som Constellation beskriver er de mellom "ragged/precise, dirty/clean, atmospheric/stratospheric". De har aldri vært overdrevent pompøse eller særskilt vanskelig tilgjengelige. Noen kan sikkert vurdere dem som tannløse, men det fratar dem ikke at de lager meget delikat, organisk og uanstrengt instrumentalrock (knapt nok det, de har igjen med seg Akron/Family på vokal) som går utenpå de fleste andre, og som faktisk har gitt dem et eget uttrykk. De holder seg fremdeles til det de kan best, og Other Truths er ikke preget av å sprenge grenser eller bryte nytt land. Dette er en plate som først og fremst befester Do Make Say Think som feinschmeckerne i sin genre.
Other Truths er delt i fire låter, alle på rundt 10 minutter i lengde. Den kan lyttes til som en oppsummering av både bandets og post-rockens historie, et destillat av alle deres elementer som Constellation presist ordfester som "cerebral, emotional, atmospheric, visceral, cosmic, pastoral, synthetic, organic, meditative, ecstatic". Bak lite forstyrrende låttitler gjemmer hele dette spekteret seg, fint sortert og med nok tid til hver for utvikling og utdypning.
De tre første er ikke akkurat sprikende, og følger en ganske tradisjonell postrock-formel. Men lettbente og offensive Do, vokalmessende og blåserdominerte Make, kraut-trippende Say og ikke minst tilbakelente Think - platens ettertenksomme og nydelige avslutning, er alle spor som viser et band som mestrer sitt fag til fulle i alle disipliner. Other Truths er dermed ikke et nybrottsverk, ei heller direkte ekstatisk å lytte til. Men den er en tilfredsstillende påminnelse om hva som var så henførende med post-rocken i utgangspunktet. Og det er ikke verst bare det.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
fantastisk konsert på john doe igår, og plata er bedre enn en firer. førstelåta er vel noe av den beste postrocken på denne siden av 2000-tallet. anbefales!
Synes plata fortjener minst ei stjerne til, antakelig to. Bra anmeldelse forøvrig! Selv om jeg begynner å bli lei av folks antydninger om at postrocken er "brukt opp". Det er ikke noe gyldig premiss. Hva da med "rocken"? Vers-refrengformelen kan legge seg, er min konklusjon etter gårdagens konsert..Kjipe band finnes i alle sjangre, ingen grunn til å bruke det mot denne fantastiske gjengen:)
hør bandet på bra trommis i kveld kl. 19.00 - radio nova.no / fm 99.3
http://bratrommis.wordpress.com/