Another Late Night

Kid Loco

CD (2003) - Azuli / Goldhead

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

En lang og eklektisk natt

Denne gangen er det den franske chillout-mesteren som får lov til å bidra til verdens beste nachspielplate- samleserie.

Av Pål M

Del på Facebook30.03.2003

Kid Loco (Jean-Yves Prieur) kan vel for så vidt sies å tilhøre "den franske bølgen", ihop med Air, Daft Punk, Dimitri From Paris, Les Rythm Digitales, og så videre. Han er kjent hovedsakelig som en chillout-skaper av større kaliber, og har holdt en høy kvalitet både i egenproduserte verk og samlere, samt bidratt med remiksing av band som Saint Etienne, Departure Lounge, The High Llamas og Stereolab. Stilmessig ligger lyden et sted mellom chillout, trip hop og easy listening, så dette er ikke en mann som serverer så kantete og streng house som Daft Punk, ei heller så "luftig" chillout som Air (ha-ha). Erkefransk er det uansett, men her klart med positivt fortegn.

Another Late Night-serien startet med mine engelske helter i Fila Brazillia i 2001, og har senere blitt fulgt opp med utgivelser av Rae & Christian (2001), Howie B (2001), Zero 7 (2002), Groove Armada (2002) og Tommy Guerrero (2003). Konseptet slik jeg forstår det er å lage veldig fete nachspiel-samlere, for de i selskapet som absolutt ikke har lyst til å gå hjem, de som klamrer seg til den siste lunkne pilsen. Og for disse menneskene ønsker man jo alltids å spille god musikk som varer festen ut. Det virker som at artistene bak disse utgivelsene har plukket vilt blant sine egne mer rolige favoritter, samtidig som de som regel har dyttet inn et spor eller to av egne skapelser. Av de forrige utgivelsene er det Fila Brazillia og Groove Armada som jeg har noe forhold til, Fila Brazillia sin versjon var litt kjedelig og ble nedprioritert til fordel for andre av deres utgivelser, mens Groove Armada fra 2002 er en helt genial og skitten samler som duger både til senfest og andre tilstelninger.

Hva så når man putter en relativt mykere franskmann bak spakene denne gangen? Jo, man får et ball som sparkes i gang med den ungarske gitaristen Gabor Szabo (kjent blant annet for å ha laget Gypsy Queen - senere udødeliggjort av Santana). Og inne i denne kvelden av merksnodige, spennende og pussige låter popper det opp amerikansk blues fra Harvey Mendel, Tricky dukker opp på vokal for sitt søskenbarn i The Baby Namboos og vi får både innstikk fra Public Image Ltd og Frankie Valentine. Den bestående følelsen av å ikke klare å gjette hvor Kid Loco har tenkt å dirigere sine artister hen og hva som dukker opp, gjør dette til en fascinerende samler. Men duger den til sitt fremste formål, å redde etterpåfesten? Vil du falle sammen under bordet av kjedsomhet, eller har du eventuelt kjøpt en samler med 23 spor som redder musikken i 77 minutter - slik at du slipper å fikle med D'angelo platene dine, eller lete fortvilt etter Beth Gibbons? Ja, Another Late Night à la Kid Loco er både musikalsk sterk men også svært så dugende til sitt formål. Det kan til og med hende at du våger å sette den på i sterkt dagslys etter hvert også.

Det som gjennomsyrer Kid Loco sin versjon av serien er først og fremst trip hop-låter, med hertil trip hop-musikk som heldigvis beveger seg litt lengre enn det man kunne forbinde med ordet i de dager da Portishead og Tricky regjerte planeten. Fusjonen inn i jazz, etnisk, ninja tune(s), elektronika, blues og så videre skaper en følelse av gjennomtenkt sammensetning av låtene, langt ut over "vi tager det vi haver"-samlerne som det flommer over av på markedet, både innenfor nevnte genre men også i den mer kommersielle delen av utgivelser. Dette blir langt bedre enn Dj Kicks utgivelsen til Kid Loco i 1999, og fullt på høyde med hans andre utgivelser. Kjøp denne, men sikre deg også Groove Armada sin versjon av Another Late Night, så har du i hvert fall nok av godsaker å by frynsete, sene gjester på.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: