Curvature of the Earth

Glide

CD (2004) - Cooking Vinyl / Playground / S2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Glidende akkordendringer

Ikke et ekko av Bunnymennene, men derimot Enio Morricone i Düsseldorf på Will Sergeants nye soloutgivelse.

Av Dag Erik Asbjørnsen

08.11.2004

Mannen som en gang satte sin ære i å kun ha en streng på gitaren har etterhvert mekka uendelig mange lydfiler på
Mac'en sin oppe i Lancashire. Bak det korte artistnavnet Glide er det kun plass til en mann, nemlig Will Sergeant og hans eksotiske samling elektriske duppeditter. Det er ikke så mange ekko som henger igjen etter Bunnymennene (i så fall er det lyden av Flowers fra 2001 som ikke helt har dødd ut ennå), men derimot et litt uoversiktlig skue der Enio Morricone møter Thomas Dolby og der Harmonia møter Velvet Underground i den hensikt å lage mektig instrumentalmusikk med el-gitar, utallige keyboards og perkusjon som nesten høres ekte ut. Musikken til Glide er filmatisk og rik på rockeriff, vi blir usikre på om det er electronica eller rock som møter oss under den neste horisontens bue.

Pussig nok kan Curvature of the Earth noen ganger minne meg om Profiles med Nick Mason & Rick Fenn, en plate som hovedsaklig inneholdt instrumentale spor ment å lydlegge tv-dokumentarer om bilkjøring. Hva Sergeant vil lydlegge kommer kanskje fram i sitatet: "What really interested me was making the guitar sound like something from outer space, and creating sounds that nobody else could."

Ikke riktig alt er instrumentalt på Curvature... I Have Seen the Sunlight synges av Paula Sergeant (jada, det er kona!). På akkurat det sporet vipper plata mest i retning av retro-electronica og høres ut som en seriøs søknad om å få platekontrakt med Mute eller 4AD for 20 år siden. Ofte svever tankene enda lengre bakover til La Düsseldorf, Neu! og Harmonia, framfor alt Expo 68 som kunne forsøkt å snike seg inn på Neu '75. Sergeant har også humor (som gamle Echo-fans allerede vet) som åpenbarer seg i småvittige sidespark til gammer rock-mytologi i Iggy & Zigg (selvforklarende), Spirit (Jumpin' Jack Flash) og Chopped Hog (Black Night).

Grunnlaget for denne plata var over 70 lydfiler, hvorav 11 ble gjort ferdig i studio med lydteknikerne Dave Buchanan og Will Hunter. Som mange andre enmannsband-prosjekter blir de rytmiske bestandelene litt for lite fleksible, man kan ane et musikken har blitt til i et møte mellom menneske og maskin, og altså ikke gjennom et samarbeid mellom musikere. Kanskje det er derfor musikken tilsynelatende egner seg såpass godt til lydlegging, her er det klare start/stopp-punkter som kan angi scene- eller bildeskifte. Curvature of the Earth er ikke spesielt nyskapende, men rekker likevel innom ganske mange fengende musikalske temaer i løpet av noen og førti minutter.

Groovissimo

Sonny Simmons - The Traveller

Første del av en trilogi med Simmons. På norsk label med norske musikere. Uhyre spennende.

Flere: