cover

The Man Who Lives For Love

Spencer Dickinson

CD (2006) - Yep Roc / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Blues / Bluesrock / Punk / Boogierock / Deltablues

Spor:
That's a Drag
I'm Not Ready
Zigaboo
Body (My Only Friend)
Primitive
Sat Morn Cartoons
(Chug Chug) It's Not OK
Why!?
Flood (The Awful Truth, The Living End)
Away Baby
Cryin'
Book of Sorrow
The Man Who Lives for Love
True
Appalachia
Free
Love Without a Smile
Whatcha Gonna Do
I'm So Alone

Referanser:
Jon Spencer Blues Explosion
North Mississippi Allstars
Junior Kimbrough
R.L. Burnside

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Spencer stamper

Noen blendende spor til tross, denne blir både for lang, kjedelig og stampende.

Når Statenes og Europas interesse for bluespunken til Blues Explosion/Jon Spencer Blues Explosion begynte å dabbe reelt av i takt med at bandets skiver og konserter ble daffere, vendte bandet seg til Japan og asiatiske jaktmakter.

Her slapp man ut ekslusive liveskiver. The Man Who Lives For Love med Jon Spencer og brødrene Luther og Cody Dickinson (fra North Mississippi Allstars) ble også opprinnelig kun gitt ut i solens land i 2001. Fem år senere er den endelig også gjort tilgjengelig for det anglo-amerikanske markedet, med seks ekstrakutt.

Resultatet har blitt en ulidelig lang skive, som tross alt nok likevel er det beste vi har hørt fra Spencer siden ACME (1998).
Kanskje skyldes friskheten vi tidvis kan føle på denne skiva den ungdommelige vitaliteten og energien til North Mississippi Allstars-medlemmene. I alle fall er det betydelig mer trøkk og energi i denne platen enn Spencers seneste forsøk med Blues Explosions og Heavy Trash.

De musikalske forbildene er gamle bluesmenn som Junior Kimbrough og R.L. Burnside. Og det er ingen tvil om at slynglene har satt seg grundig inn i materien. Dette låter usedvanlig tight og solid i sitt seige, drivende groove.
På åpningslåten That's a Drag er både Spencer og brødrene blendene og elektriske. Da gjør det liksom ikke noe som helst at vi har hørt dette før. De fete gitar- og keyboardriffene og Spencers autoritære brunsthyl fungerer lokkende og henrivende. Men dessverre varer det ikke helt plata igjennom.

Brødrene Dickinsons perkusjonssterke blues blir snart kjedelig, tross at musikken egentlig spenner over ganske mange ulike uttrykk. Her er både souldrevne låter, Hendrix-rock, Stones driv, boogie, Sly and The Family Stone groove og mer laidback, transcedental Deltablues.

Som vanlig når det handler om Spencer, med unntak for rockabillysidesporet Heavy Trash med Matt Verta Ray fra Speedball Baby, er det hardtrockende riffsterk bluesrock det handler om. Musikken blir fremført med en slik pondus og karisma at vi som lyttere glemmer at vi har hørt denne musikken mer eller mindre lik en million ganger før. Likevel savnes den rå spontaniteten fra de aller tidligste Blues Explosion-skivene og Pussy Galore.

Tidvis blir det hele for tradisjonelt og stampende. Noe som gjør Spencer mer eller mindre til en karikatur på seg selv og den mytiske rockestjernen.

Pappa Jim Dickinson er ansvarlig for den organiske produksjonen på The Man Who Lives For Love. Men selv han kan ikke gjøre underverker. Spencer er i ferd med å bli en gammel mann, og må kanskje finne seg en ny rollekarakter om han skal overleve som rocker og ikke kun som nostalgi for sløve etterdiltende bluesfestivaler.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mclusky - The Difference Between Me and You Is That I'm Not on Fire

(Too Pure)

Mcluskys tredje og kanskje beste skive er en frydefull utøvelse i pulveriserende støyrock.

Flere:

Dan Sartain - Dan Sartain vs. The Serpientes
Rosanne Cash - Black Cadillac