cover

Derringer EP

Derringer (No)

CD-EP (2005)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Countryrock / Norwegian depression

Spor:
Long Road Home
Something's Got to Give
Better Days
Who Will Be There
All I Ask

Referanser:
AdamCain
Madrugada
Midnight Choir
Jake Ziah

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Streifskudd fra Bislet

Det har aldri vært særlig mye krutt i den lille lommepistolen.

Dette Oslobandet er ferske som plateartister, til tross for medlemmenes relativt voksne alder. De debuterer med en egenutgitt EP, som er en slags mellomting av fullverdig utgivelse, demo og promo. De fem låtene er vel ment for å introdusere bandet for et større publikum og forhåpentligvis vekke interressen blant arrangører og management. Og det kan de godt lykkes med, for musikken til kvartetten bør ha et brukbart stort kjernepublikum her i landet.

Som navnet hinter om, så beveger Derringer seg mot den mer amerikanskinspirerte delen av rocken - selv kaller de genren sin en blanding av norsk alternativ countryrock og fjellrock - der jeg synes sistnenvte begrep er dekkende og godt. Dette er fjellrock mer enn noe annet, og det hjelper ikke om bandet selv holder 16 Horsepower, Mark Lanegan eller Foo Fighters(sic) som referanse til egen musikk. De har et godt stykke igjen før de i det hele tatt nærmer seg henholdsvis gløden, nerven og energien til disse - selv om det er relativt tydelig hvor den banjo-aktige klimpringen med overgangen til slidegitar er hentet fra. Det alternative elementet i bandet har jeg også problemer med å høre. Derringer spiller i det store og hele ganske streit pop/rock med litt lap steel som country-element. En noe episk og alvorlig anlagt retning kan helle mot band som Madrugada, Midnight Choir og Washington - men det gjenstår fremdeles mye arbeid både med melodiene, vokalen, arrangementene og i det hele tatt en oppspriting, tilskitning eller noe som kan tilføre hele uttrykket mer egenidentitet. Å synge på norsk (mitt evige mantra) er vel uaktuelt?

Nå er ikke Derringer EP fullt så håpløs som overstående avsnitt indikerer. Denne platen anser jeg som første, prøvende skritt ut i platebransjen. Da er det helt greit å føle seg litt frem, dette er tidspunktet for å finne ut hvor veien går videre. Det er særlig to låter som får meg til å tro at Derringer har en fremtid utenfor kjøkkenbordet på Bislet; Who Will Be There og All I Ask. Her virker de avslappet og uanstrengte. Det er ikke noe hokus pokus, men Derringer dyrker da også en jordnær, noe traust stil, der det enkle ofte er det beste. Der de mer opprocka låtene faller litt sammen - mye grunnet et noe spinkelt lydbilde - er det på en troverdig og trivelig måte Derringer avrunder sin første EP.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bon Iver - Bon Iver, Bon Iver

(4AD)

Bon Iver handler om mye, hovedsakelig selvtillit, nyoppdaget identitet og de gode gamle røttene.

Flere:

Gluecifer - Basement Apes
Beach House - Beach House