cover

About This

Baxter

CD (2002) - S56 Recordings

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Pop / Chillout / Dub / Techno

Spor:
Got To Wake Up
Gonna Make It There
My Day
On My Own
Didn't Have A Choice
Can't
It's Coming
To You
I'm Here
Breathe In Breathe Out
Get Done
Got To Wake Up (Fleshquartet De-Mix)

Referanser:
Everything But The Girl
Ace Of Base
Sneaker Pimps
Moloko

Vis flere data

Se også:
Baxter - Baxter (1998)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Jävlar va' sommarn kom snabbt i år

Høsten og sommeren har bytta plass. Har årstidene gått helt av skaftet?

Her har man sittet i fem år og ventet på en oppfølger til den glimrende debuten Baxter (1998), og hva finner man ut? About This kom allerede sommeren 2002. Jeg har allerede kastet bort et år! What a silly bunt!

Helt bak mål har jeg imidlertid ikke vært. Gjennom de fire årene siden debuten ser kontakten med Madonnas internasjonale Maverick ut til å være brutt. Lanseringen blir nåmer ivaretatt av s56, en annen og relativt ung sublabel av Warner for verdenspromotering av svenske artister. Joda, hyggelig å ha kontakt med verden, men å sende skiva over grensa, det har dem tydeligvis ikke klart. Per i dag ser jeg ikke at About This er i norsk distribusjon, og mitt hotteste tips for anskaffelse av denne skiva blir derfor websjapper som ginza.se eller CDon. Hele skiva er for øvrig lagt ut for avspilling på bandets egen hjemmeside baxtered.com

Den første lytten til About This var faktisk nok til å gi meg en mild bakoversveis. Der debuten var en kompakt og tung opplevelse, skreddersydd for mørke høstkvelder, er oppfølgeren faktisk blitt en tidvis tindrende sommerplate. Drum'n'bass-elementene åkte tydeligvis ut døra under milleniumsskiftet. Dub-bassen er imidlertid beholdt, men får denne gangen følge av langt lettere lydbanker og rytmeprogrammeringer opp mot eurotechno. Med det beveger Baxter seg over i et mer gjenkjennelig referanseterreng. Luftige låter som førstesingelen Got To Wake Up og den flotte On My Own, er for eksempel overraskende umiddelbare popkomposisjoner et lite steinkast unna Tracey Thorn og Everything But The Girl. Likeledes kan man ane konturene av Sneaker Pimps Becoming X (1996) i Gonna Make It There og Get Done. Et tydelig skritt mot en mer mainstream løpebane, med andre ord.

Den merkeligste erkjennelsen jeg kommer til er imidlertid å høre at Baxter i 2002 lener seg på løvtynne vegger mot et annet svensk band, som hadde sin storhetstid for ti år siden. Jeg snakker om - hold deg fast - Ace Of Base. Og bare for å være stålklar her; jeg mener Ace Of Base rundt debuten Happy Nation (1993), da storesøster Jenny Berggrens kalde og følelseslukkede stemme var bandets midtpunkt. Det skinner igjennom på låter som Can't, It's Coming og den ellers upåklagelig lekre balladen Didn't Have A Choice. Klarest, og dessverre mest uheldig, kommer det imidlertid fram i Breathe In, Breathe Out. Legg spesielt merke til Ramsbys stemme og melodiføring i refrenget: Det er ikke mange hårsbreddene unna en av Jonas "Joker" Berggrens mindre inspirerte komposisjoner, komplett med et temmelig grunt eksistensielt motiv og et tilsynelatende begrenset engelsk ordforråd:

I've gotta move on
Breathe in and breathe out
And I will be brave
Make sure I'm OK

Nå vil jeg imidlertid passe på å understreke at Ace Of Base-sammenlikningen ikke er representativ for albumet som helhet. Baxter evner fremdeles å presentere et jevnt sett av godlåter, slik som lettvekterne On My Own, Got To Wake Up (x2), den dub-underbygde To You og den mer up-tempo Get Done. Et aldri så lite magisk øyeblikk har det også blitt plass til: My Day er en låt som holder kvaliteten til materialet fra debuten, både i det tunge dub-drivet og i Ramsbys svale levering av melodilinjer fylt av høstlig melankoli. Det er samtidig en egnet låt for å trekke ut en annen konklusjon for endringen i Baxters lydbilde. Det er faktisk ingen nevneverdig endring i Ramsbys stemmetemperatur sammenliknet med debuten - den er fremdeles ren og klar, sval og nøytralt konstaterende. Det er med det mer luftige og lettbente kompet rundt at trioen har beveget uttrykket lenger mot solfylte badestrender. På en side kan det nok omfavnes av flere lyttere. På en annen gjør det dem mindre spennende, samtidig som de har sluppet taket på den unikt vakre symbiosen mellom det dramatiske og mørklagte drum'n'bass-bakteppet og Ramsbys maskinelt klare ramsing av monotone melodier.

Det gjør meg derfor litt trist å ikke kunne tildele Baxter mer enn en sterk firer denne gangen. Et litt uspennende veivalg, kombinert med kvalitative svakheter som Gonna Make It There og I'm Here, trekker materialet ned mot et 50/50-forhold mellom godsakene og det anonyme. Det er imidlertid ikke verre enn at jeg med god hjelp fra skip-knappen får en svært hyggelig kosestund, samtidig som jeg begynner å merke at jeg allerede har begynt å vente på neste utspill. Måtte det komme mer synlig og med et litt renere kvalitetsstempel neste gang.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Dungen - Skit I Allt

(Sublime Sounds)

Skit I Allt er ypperlig kur mot eventuelle høstdepresjoner, deilig melankolsk oppløftende i all sin tidløshet.

Flere:

Fruit Bats - Spelled In Bones
Bon Iver - Bon Iver, Bon Iver