Genre:
Elektronisk
Stiler:
Breakbeat / Downbeat / Techno
Spor:
Tuesday's world: Here
Ghost world
Grand Skunk Railroad
Foeland, Third Time Lucky
6ix Slice 6ix
Impasse
Marydol
And then she flew across the world
The head of the demon
Anerley
Field
Referanser:
Aphex Twin
Biosphere
Primal Scream
Four Tet
Kvalitativt sterk unødvendighet
Carthage har stjålet malerskrinet til Geir Jensen, men klarer ikke helt å finne alle fargene.
Del på Facebook17.06.2004 (opprinnelig fra pstereo.no)
Den elektroniske kameleonen Carthage beveger seg i grenselandet mellom Aphex Twin, Biosphere, Primal Scream og Velvet Underground.
Du visste ikke at det lå et land der, sier du? Ei heller at det også grenser opp mot PJ Harvey? Du er vel blant de som innbiller deg at ufarlige og kontrastløse referansepunkter gir et like spennende og stivnet resultat som å gå med våte sokker midtvinters. "23.64 PM" har i så måte nok kontraster til å holde varmen til langt uti februar.
Carthage bygger primært på en slags retro nittitalls-techno som tidvis funker svært bra. Åpningssporet "Tuesday's world; here" for eksempel. Samtidig kan det bli litt i overkant tilbakeskuende til tider, som i den snegleseige " 6ix slice 6ix", og tribal light-danseren "Marydol".
Som et motstykke har han tatt med seg kompisen Pho. På "Foeland, third time lucky" og "And then she flew across the world" skaper Pho nydelige melodiske elektronikastemninger. Som Four Tet, men med bedre resultater på Mensa-testen.
Innimellom alt dette sjonglerer Carthage med lydsegmenter og ambiente lysninger. Han har stjålet malerskrinet til Geir Jensen, men klarer ikke helt å finne alle fargene. I stedet for arktiske morgenstemninger, produserer han dvelende regntåker. I stedet for funderinger fra fargesvake fjelltopper, får vi panoramabilder fra gråstenkte forstadsboligfabrikker.
Mye kontraster, sier du? Kontrastene som skapes mellom disse tre hovedelementene er med på å gjøre "23.64 PM" til noe mer enn bare enda et soveroms-prosjekt. Men de bidrar også til at jeg har brukt nærmere tre måneder på å bearbeide platen.
Det er vakkert, men det er ikke nødvendig. Men for all del, dette er en kvalitativt sterk unødvendighet.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere: