cover

The Ghost of Our Love

Ricochets

CD (2003) - White Jazz / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Psykedelia / Soulrock

Spor:
The Ghost of Our Love
Nobody Around
Come Around Over
Pick Up the Phone
I Know You're Gonna Leave Me
Cheater At Heart
Red Lights
Depressive Side of Town
Bad Shape
Guess It's Time

Referanser:
Peru You
Hello Goodbye

Vis flere data

Se også:
Isolation - Ricochets (2005)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Soulrockin'

Her lukter det 60-tall, knuste hjerter og klassikerstatus lang vei.

For fem år siden oppdaget jeg et nytt norsk band ved navn Ricochets... og verden ble aldri den samme for meg. De spilte en blanding av opp-punka rock'n'roll og garagerock. Medlemmene fylte hverandre ut på en måte jeg ikke hadde sett i noe norsk garageband tidligere. Med låter av vokalist Trond Andreassen, supplert med en og annen coverlåt, var de uslåelige på små norske scener. Det vil si når de først kom seg opp dit. Tida gikk, låtene ble roa ned, tangenter ble innført. Høsten 2000 var endelig debutalbumet ute, et variert album med deres egne variant av klassisk amerikansk-inspirert rock.

Et brudd og noen medlemsskifter senere står Trond Andreassen, Alex Kloster-Jensen og Knut Olsen igjen som kjernen i en ny utgave av bandet. Konsertene det siste året har vært preget av nye låter i stedet for å ri på gamle livefavoritter. Disse har nå fått plass på The Ghost of Our Love. Resultatet viser et rockeband band som fortsatt ikke ligner på noen andre enn seg selv.

The Ghost of Our Love er sentrert rundt amerikansk psykedelisk rock'n'roll. Innehaverne av de fantastiske Nuggets-boksene vil forstå hva jeg mener. Ricochets låter mer sekstitall enn de har gjort tidligere, selv om skiva er pakket inn i moderne lyd referer den til perioden 1966-68 rett som det er. Det låter akkurat rått og desperat nok. Denne gangen har man for eksempel kuttet ut blåserne, og låtene ligger nært opptil slik de vil fremstå på scener over store deler av landet de kommende månedene. De små barnesykdommene fra førsteskiva er kurert. Denne plata vitner om et band som veit hva de vil, og hvordan de skal få det til.

Man kan se plata som et konseptalbum, selv om dette begrepet kanskje ville virke motbydende på utøverne. Det går nemlig en sterk, tjukk rød tråd av tapt kjærlighet gjennom hele skiva. Tekstene omhandler brudd, savn og anger. Det er både utleverende, bittert og sårt uten å krysse grensa mot patetisk. Med litt godvilje kan man lytte til dette som en sammenhengende historie med fortvilelsen over et forhold i oppløsning som en begynnelse (The Ghost of Our Love) og lysglimtet i enden som slutten (Guess It's Time).

Til tross for at skiva fremstår som en manns smerte har Trond Andreassen fått stor hjelp med tekster av kompisen og kunstneren Christian Bloom (grafittikunstneren Coderock). Alex Kloster-Jensen har også fått slippe til med sin Red Lights, en kort balladesak som gir en liten pustepause.

The Ghost of Our Love har ingen allsangs-rockere à la Devil Inside, men så er heller ikke dette en type skive hvor slike låter hører hjemme. Heftige øyeblikk er det likevel nok av. Come Around Over og Guess It's Time er to av flere låter som kan medføre slitasjeskader i rockefoten, og I Know You're Gonna Leave Me eksploderer i marsjrock av omtrent samme kaliber som debutens You're Gonna Get It Up the Ass.

Trond Andreassen har alltid hatt evnen til å naske til seg ideer fra andre på en finurlig og smart måte. Her stjeles det både fra Box Tops og Isley Brothers (et gjenferd av Nobody But Me går igjen i Come Around Over). I tillegg til dette er han utstyrt med en svært så sjelfull stemme og noen fantastiske skrik når det trengs. Keyboardist Svenn Poppe fyller ut i samme grad som Ketil Hansen gjorde på forrige plate. Savnet av Ole Bjerkebakke (nå Peru You sammen med bassist Olsen) er heller ikke nevneverdig stort.

Det kan virke bråkjekt, men jeg drister meg til å påstå at dette er det mest komplette garagerockrelaterte album som noen gang er kommet ut i Norge. Den er akkurat så hard, rå, melodiøs, utfordrende, sår og fengende som man skulle ønske seg. Dette er rock'n'roll som varer lenge. Jeg kunne skrevet mye mer om denne, men vil heller at dere lesere skal bruke tida på å spurte til nærmeste platebutikk.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Love - Forever Changes

(Elektra)

Vakkert og varmt, uroskapande og suggererande. Psykedelia for alle tider.

Flere:

No Age - Everything In Between
Ghostface Killah - Fishscale