cover

Untitled

Nas

CD (2008) - Def Jam / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Rap / R'n'B / East Coast Rap

Spor:
Queens Get the Money
Can't Stop Us Now
Breathe
Make the World Go Round
Hero
America
Sly Fox
Testify
N.I.G.G.E.R. (The Slave and the Master)
Louis Farrakhan
Fried Chicken
Project Roach
Ya'll My Niggas
We're Not Alone
Black President

Referanser:
KRS-1
Public Enemy
Boogie Down Productions
Eminem

Vis flere data

Se også:
Illmatic - Nas (1994)
Street's Disciple - Nas (2004)
Hip Hop is Dead - Nas (2006)
Greatest Hits - Nas (2007)
Distant Relatives - Nas & Damian Marley (2010)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Hate him and love him for the same reason

Nas' stormannsgalskap når et foreløpig lavmål når plateselskapet tar i fra ham muligheten til å lage en konseptplate om sitt eget folks undertrykkelse

Historien bak albumet Nigger, som til slutt endte opp med tittelen Untitled, er lang og ganske forutsigbar. Men hva som egentlig hendte bak lukkede dører på kontoret til Def Jam vil forbli et ubesvart mysterium for lytterne. En ting blir imidlertid sikkert gjennom å lytte til dette produktet: Det er ikke fullstendig.

Det var ved Nas sitt forrige album Hiphop Is Dead (2006) at kontroversene egentlig startet. For når sant skal trykkes på papiret har artisten selv vært død ganske lenge, kun for å våkne til live med jevne mellomrom for å levere skarpe gjestebidrag, mixtapes eller arrangerte rapbattles med kollegaer. Derfor trengte Nas noe enda freshere enn sist, for selv om Hiphop Is Dead solgte godt, og uttrykket ble selve fremdriften for en "ny" generasjon av kontroversielle debatter, så var aldri Nas konsistent nok i sine påstander for å kunne kalle dette et mesterverk.

Så det neste albumet måtte hete Nigger, hvorfor blir bare spekulasjoner fra denne skribents penn, men et sted midt mellom det å selge plater på bruken av rasistisk politikk og Statenes mest kontroversielle ord er ikke langt i fra sannheten, spørsmålet som forblir ubesvart er hva Nas egentlig ville si med denne platen.

For Untitled er kuttet, bakbundet og markedstilpasset fra start til ende. Her er all den politiske energien som Nas viste sammen med Green Lantern på The Nigger Tape gravlagt i et hav av gjestebidrag og påtatte politiske angrep på opplagte motstandere som George Bush, Fox Television og Irak-krigen. Verst av alt er ikke at de politiske angrepene virker overkonstruerte og teatralske, det er at de går side om side med tåredryppende og svært mislykkede forsøk på å stigmatisere en folkegruppe som ensidige ofre for én usynlig overmakt.

Untitled er derfor først og fremst et angrep med subversiv effekt. Måten termen Nigger blir brukt er så feig og paradoksal i sitt tilsnitt at lufta forsvinner fullstendig ut av opprørsballongen. Nas vil at sitt folk skal marsjere med seg selv som glorifisert pappfigur i et opprør mot en hel nasjon av hvite mennesker; under parolen "dere har misbrukt oss alt for lenge, men vi er sterke nok til å slå dere nå." Et angrep som ikke har noen hensikt, og ingen vinnere, det er ikke 1967 lenger, uansett hvor mange navn Nas ønske å nevne fra den tiden.

Untitled har noen høydepunkter i form av enkeltlåter som Black President, Hero og N.I.G.G.E.R, men alle disse finner du i en større og mer konsistent kontekst på The Nigger Tape. Her på Untitled går politiske og rasistiske ambisjoner hånd i hånd med historier om damer som opptrer som kyllinglår (hvor Busta Rhymes gjester med sitt svakeste vers til dags dato) og en utrolig pinlig bruk av muslimske lederen Louis Farrakhan som metafor for Nas sin misjon. Legg til at produksjonene her er utført av de samme produsentene som de artistene Nas elsker å hate i rapbransjen og du har et produkt som er så paradoksalt mislykket og schizofrent at ingen kan våge å tro at dette er det virkelige albumet Nas ville at Nigger skulle være.

De egentlige svarene finner du kun via Pirate Bay.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Monster Mike Welch - Cryin' Hey!

(DixieFrog)

Unge og lovende Mike Welch kommer ut av det blå og leverer fra seg noe så deilig som en komplett, moderne bluesplate.

Flere:

The Sea and Cake - Everybody
Beatnuts - Classic Nuts Vol. 1