Old Ramon

Red House Painters

CD (2001) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Fosterstiling, here we come!

Mark Kozelek har tatt seg en skvett hostesaft og kommet seg opp av sengen.

Av

Del på Facebook23.06.2001

Etter mye om og men og trøbbel med plateselskaper er omsider Red House Painters nye og etterlengtede cd på plass i landets butikkhyller.

Jeg ble først kjent med Red House Painters i 1993 med utgivelsen Red House Painters II, og de har vært en mer eller mindre fast følgesvenn siden. Jeg har en hang til de ikke fullt så lykkelige artistene og bandene, og Mark Kozeleks nakne og råe personlige framføringer av melodier og tekster har alltid appellert til meg. Han har alltid formidlet Red House Painters låter med en nerve så intens at den best egnede måten å lytte til ham på var/er hikstende i fosterstilling. Her må jeg bare komme med en liten digresjon: Jeg leste et intervju med Mark Kozelek rundt 1993, hvor han fortalte at når han ikke var i øvingsrommet eller i studio pleide han å ligge hjemme i sengen og hoste. Der og da ble han en helt for meg! Allikevel, jeg ble etter hvert litt lei Red House Painters, ikke fordi at det var dårlig det de ga ut, men mer fordi utgivelsene ble lite varierte. De hørtes ganske like ut alle sammen, og jeg begynte å lure på om Red House Painters hadde stagnert fullstendig.

I 1996 ga Red House Painters ut plata Songs For A Blue Guitar, og den ble i mine øyne et slags vendepunkt for dem. Før denne utgivelsen var framføringene til Red House Painters og Mark Kozelek nærmest passive, eller en type defensiv beklagelse, men med Songs For A Blue Guitar endret de dette noe. De inkorporerte en større grad av en aggressiv måte å formidle ting på (les: rock), selv om det allikevel knapt kan sies å være aggressivt sammenlignet med 98% av alle andre band innen sekkbegrepet rock.

Old Ramon ble egentlig spilt inn i 1997/98, så det er sånn sett egentlig ikke en ny cd, og det er lett å se den i sammenheng med Songs For A Blue Guitar. På Old Ramon fortsetter Red House Painters der de slapp i 1996. De to første sporene på Old Ramon, "Wop-A-Din-Din" og "Byrd Joel", ga meg nesten hakeslepp. De er så nærme uptempo pop'n'roll som Red House Painters noen sinne har vært. De framstår faktisk nesten som glade sanger. Nå viser det seg allikevel at Old Ramon ikke er en så drastisk endring av retning som de to første sporene kan gi uttrykk for; det hele tones ganske mye ned utover i cd'en med low-key halvakustiske melodier og Mark Kozeleks stemme som et slør over musikken. Og særlig er "Cruiser" og "River" utrolig behagelig lytting; lange, rolige, pulserende, nærmest droneaktige melodier som mer bare er der enn at man faktisk legger merke til dem. I tillegg kommer kommer den countryfiserte lille sangen "Michigan", den uendelig vakre "Smokey" og det strålende avslutningsnummeret "Kavita", som alle viser vei for Red House Painters framover.

Old Ramon er en flott utgivelse, og selv om ventetiden har vært lang så har den absolutt vært verd det. Red House Painters høres mer spennende og oppegående ut enn på lenge.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: