Absolutenegativism EP

Årabrot

CD-EP (2009) - Norway Rat / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Guttene og Fanden

Årabrot skuer inn i mørket, uten å miste energien og kraften de omgir seg med til daglig.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook07.08.2009

Årabrot har gjennom de siste 8 årene dyrket sin søplete aggropunk til det ytterste - og ypperste, gjennom et knippe plater av fryktinngytende temperament og villskap. Det sier seg selv at tiden var inne for å utforske andre sider ved seg selv, og resultatet har gitt seg utslag i den voksne EPen Absolutenegativism.

Hvis man tenker seg at Årabrot tidligere har stått på et ulmende søppelberg og frådet av den rødglødende bakken under seg, har de her åpnet porten ned i dypet, forbi flammene, og beveget seg mot mørket. Portåpner er [concept.virus] (født som Stian Skagen, og kjent fra bl.a Ryfylke), det er han som leder villmennene inn- og nedover. Allegorien kan føres videre til omslagstegningen, som er hentet fra folkeeventyret Gutten og Fanden, om gutten som fanget Fanden sjøl inn i en liten nøtt. Det er vel innkapslingen av den lukkede nøtta som er Absolutenegativism.

Skagen og Årabrot har utviklet et samarbeid over lengre tid, og enkelte av oss kunne ta prosessen i selvsyn både på Revolver i Oslo og Henie Onstad på Høvik tidligere i år. Særlige førstnevnte konsert, under by:Larm, var en total maktdemo, en sammenhengende monsterlåt som mørnet oss i en 20 minutters tid før den gradvis slukte oss med altomfattende kraft. Årabrot/Skagen fremstod her som en mer utemmet utgave av Sunn O))), med noe av deres samme vilje til å presse seg (og oss) til det ytterste gjennom langsomme krabbetak som enten virker delirisk eller bare frastøtende.

Årabrot er et satans liveband, men de har også fått grep om de håndfaste delene av sin karriere. Absolutenegativism har ikke livesettingens samme styrke, noe som delvis skyldes en mindre sammenhegende oppbygning. Det er ikke nødvendigvis uheldig i plateformat. De navnløse kutttene (I-IV) domineres av I og III. Kvarterlange I er parallell til nevnte konserts første del, i form av å være mer av oppbyggende art. Dette er en mørk vandring med ambient svartmetall og dronestøy, der en konstant underliggende uro skaper truende atmosfære. Brått rives kjellerlemmene opp på vidt gap der bandet får hyle ut i tre minutter, mest som for å innlede til halvtimeslange III.

III er en kvernende sak som også dyrker elementer som monotoni og repetisjon, men her med tunge riff og kraftig driv, omgitt av mektige, skumle lydeffekter som bygger seg gradvis opp for å smuldres opp i hvit støy med en langsom landing som hale på beistet.

Årabrots kurs er ikke overraskende med tanke på Skagens bakgrunn, ei heller med gitarist Kjetil Nernes og bandets fascinasjon for doom & droner fra Black Boned Angel, Earth, Om, etc. Det hele er skrudd sammen av lydtekniker Billy Anderson med lang bakgrunn fra denslags (Melvins, High On Fire, Sleep mm.)

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: