Genre:
Jazz
Stiler:
Easy Listening
Spor:
I fall in love too easily
I't always you
For heaven's sake
Somke gets in your eyes
You've changed
There's a lull in my life
Preacher boy
Let's get lost
You to go my head
The nearness of you
Have yourself a merry little christmas
Standardlåter på standardvis
Pen vokal og rutinerte musikere er ingen garanti for kvalitet.
Del på Facebook01.12.2000
For litt over et år siden når dette skrives, fikk jeg en CD-plate servert av en kompis. Den hadde et coverbilde som først fikk meg til å tenke på techno-band fra åttitallet (Teknotronic, tror jeg de het), med en ganske pent utseende ung dame i front, noen uklare herrer bak, og en litt skeiv fargepalett. Da jeg så at gutta i bakgrunnen nok var nærmere førti enn tyve, var det bare to muligheter: enten hadde vi her det norske svaret på "Los Del Rio" (herrene bak Macarena-farsotten), eller vi hadde med en jazz-skive å gjøre. Jeg tror svaret er det siste.
Ok, den avslutningen var kanskje litt frekk, men siden du allerede har sett karakteren, bør det ikke komme som noen stor overraskelse at dette var en skuffelse. Når man kikker på navnene på coveret og oppdager at Jon Eberson, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr og Pål Thowsen har satt sine signaturer på produktet, som meget habile bakmenn bak den relativt ferske sangerinnen Beate Slettevoll Lech, var det grunn til å håpe på en solid plate. Disse gutta har omtrent så mye rutine som det er mulig å samle sammen i norsk jazzmiljø.
Og kanskje er problemet at det hele er så uendelig skråsikkert. Unge Beate synger pent og vakkert, og har en fin stemme og alt det der, men for denne lytteren er det alt for lite SJEL å spore. Her kunne også ringrevene som komper henne klint til med mer spennende arrangementer og virtuose krumspring, men også de høres ut som de kjører gjennom plata på femtegir og med solbrillene på. Det er ikke noe SPRUT, ikke noe spenning, ikke noe uforutsett som skjer.
Gjennom elve helt streite versjoner av standardlåter vi alle kjenner er det ikke mer enn et knapt minutt med spenning der noen strykere bidrar med noen interessante harmonier. Ellers går det ene sporet over i det andre uten at du merker hva som skjer. Kjedelig og trist. Jeg hadde ventet meg mer enn dette.
Denne platen sto i CD-spilleren min da en eller annen tufs bestemte seg for å bryte seg inn i bilen min og stjele den. Jeg er nokså sur på vedkommende for spillerens del, men platen er det ikke så farlig med...
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp