cover

Home

Beady Belle

CD (2001) - Jazzland Rec. / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Pop

Stiler:
Acid Jazz / Club / Soul

Spor:
Ghosts
Moderation
Lose & Win
On the Radio (Interlude)
Drawback
Waiting (Interlude)
In a Good Way
Game
Mobile Bubble
Pantile
Consolatory Dance

Referanser:
Bugge Wesseltoft
D'Sound

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Ommøbler stua til denne

Beady Belles første sender gyllent sollys gjennom sval vårluft.

Tilgi meg en smule forvirring i forhold til bakmennene (eller kvinnen) på denne skiva. Av coveret kan jeg lese meg til at gjennomgangspersonene er Beate Slettevoll Lech og Marius Reksjø, mens coveret og alt tilgjengelig promomateriale tilsier at dette er førstnevntes plate. Jeg fant en slags fasit på beadybelle.com og kan dermed oppklare følgende: Denne skiva ble initiert av Lech, komponert og utarbeidet sammen med Reksjø og kvalifiserer derfor til valgfri beskuelse av Beady Belle som Lechs artistnavn eller som duoen Lech/Reksjø. Fri flyt, ja vel!

Videre kan den ellers oversiktlige hjemmesiden berette at tittelen "Home" er unnfanget av det faktum at komponering og grunninnspillinger er foretatt i heimen til Beate - nok et eksempel på at musikere er temmelig enkle og late i prosessen rundt titulering av kreasjonene sine - med utdypende produksjon, pålegg og mix i Bugges Room. Navnedroppere der ute vil også kunne nyte godt av en solid liste over bidragsytere, med navnene Bugge Wesseltoft, Rob Waring, Ulph og Paolo Vinaccia som gode headlinere.

Som nær følger av Folk & Røveres første utgivelser var jeg preget av en liten smule tristesse men også nysgjerrighet etter at Lech hoppa av for å forfølge egne musikalske stier for tre år siden. Skuffelsen var gedigen da hun i fjor frontet Metropolitan, et sørgelig prosjekt der hun sammen med navn som Jon Eberson, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr og Pål Towsen tilkjennega et knippe sørgelig uinspirerte innspillinger av jazzstandarder. Med tanke på at "Home" er så sterkt forankret i Lechs eget forfatteriske og musikalske talent er det derfor svært, svært, svært hyggelig å konstatere at denne platen er blitt en riktig trivelig opplevelse.

Beady Belle kan sies å ha sin musikalske forankring i jazz-strukturer, med en noe forslitt eklektisk ånd hengende over krydder fra drum'n'bass, stue-funk og noen klyper soul. Fristelsen er stor i forhold til å koble dem til det svært oppbrukte begrepet "Løkka-sound", som både geografisk og musikalsk oftest har blitt for snever til å fange headlinere som Folk & Røvere og D’Sound. Jo visst er det luftige, sofistikerte og gyllent urbane lydbilder som møter oss, men det som imponerer meg over middels er Beady Belles evne til å trekke assosiasjonen i retning av house og soul fra det gryende 90-tall – i "Moderation" er det jo som om Mantronix fremdeles var blant oss. En effektiv bruk av perkusjon over grunnprogrammeringene gir oss i tillegg fyrige rytmefyrverkerier i låter som "Drawback" og "Pantile", "Game" minner oss i et øyeblikk om at Manhattan Transfer på 80-tallet var en del av møbleringen i et nyborgerlig hjem, mens "Mobile Bubble" forankres i et mer kontemporært sound i krysningen mellom Sonique og Anja Garbarek. "Home" avslører en eksessiv rapping fra to livslengder med lytting til den mer raffinerte delen av de siste 20 årenes musikalske høydepunkter, og gjør således at den strengt tatt koser langt mer enn den utfordrer. På en annen side er de rappede bitene møysommelig og talentfullt satt sammen av en dame med til tider gudsbenådet stemme og en herremann hvis traktering av bassen er i ferd med å etablere ham på nivå med Jonny Sjo (D'Sound) i småfunky stuevennlighet. Et godt soundtrack å ha i ryggen når vi nå kan begynne å snu ansiktene mot litt etterlengtet vårsol.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Father John Misty - I Love You, Honeybear

(Bella Union)

Uvanlige kjærleikssongar i eit faderlig sterkt folkpopmelodisk famntak.

Flere:

Pow Pow - Last Days On Earth
Throw Me the Statue - Moonbeams