Genre:
Rock
Stiler:
Powermetal / Symfonisk rock
Spor:
The Magic of the Wizard's Dream (Engelsk)
The Magic of the Wizard's Dream (Italiensk)
The Magic of the Wizard's Dream (Original)
Lo Specchio D'Argento
The Last Angels Call
Referanser:
Stratovarius
Yngwie Malmsteen
Mob Rules
Blind Guardian
Nightwish
Se også:
Symphony of Enchanted Lands II: The Dark Secret - Rhapsody (2004)
Bedre som Dracula
Saruman fronter italiensk powermetal-band og strykerorkester.
Del på Facebook15.08.2005
En av 2004s største overraskelser på kraftmetall-fronten var da italienske Rhapsody klarte å overtale selveste Christopher Lee til å bli med som gjesteforteller på deres Symphonies of the Enchanted Lands II - The Dark Secret. Lees rolle som forteller, med en dyp og dramatisk stemme, satt som hånd i stridshanske for de middelalderelskende, drageflørtende italienske gitaronanistene i Rhapsody, og resultatet ble tålelig bra. Riktignok var rollen noe tilbaketrukket med kun en begrenset mengde monolog, men det gikk rykter om videre samarbeid mellom de to partene, særlig etter at Lee uttalte at Rhapsody var hans favorittband.
Hr. Lee og Rhapsody bestemte seg dermed for å forsøke seg på en duett, med komplett symfoniorkester og mannsterkt kor. Låten The Magic of the Wizards Dream var originalt å finne på ovenfornevnte The Dark Secret, og blir på denne utgivelsen presentert i to, nyoppussede utgaver; en på engelsk og en på italiensk.
Lee gjør faktisk en god jobb som tenor. Han har en dyp, buldrende stemmeprakt som får Fabio Liones bidrag til å framstå som skjærende, falskt og frenetisk. Låtene er godt produsert, og kunne lett passert som filmmusikk for en spaghettiversjon av Ringenes Herre. Men som en enkeltstående låt er The Magic of the Wizards Dream en heller pinlig affære. Svulstig, pompøs og med et lyrisk innhold som mest av alt minner meg om innledningsteksten til et eller annen ridderspill til Amiga 500.
Faktisk fungerer den italienske versjonen best, da jeg ikke forstår et eneste ord av teksten som blir framført. Forøvrig er det også litt vittig at produsent og primus motor bak dette prosjektet Joey DeMaio (som til daglig spiller i Manowar), har kalt produksjonsselskapet sitt for Ragnar Productions Ltd.
Ellers på plata får vi albumversjonen av The Magic W, en tiligere uutgitt flørt med italiensk folkemusikk i Lo Specchio D'Argento, samt The Last Angels Call, også hentet fra The Dark Secret. Det vil si, i alt tre temmelig like versjoner av samme låt, et anonymt kutt fra restelageret etter innspillingen av The Dark Secret, samt The Last Angels Call. Sistnevnte er en forholdsvis sterk låt i denne sammenhengen, men jeg ser ikke helt hensikten med å inkludere denne på EPen.
The Magic of the Wizard's Dream er et ambisiøst og oppsiktisvekkende prosjekt som uheldigvis kommer litt dårlig ut. Christopher Lee er tross alt bedre som Dracula og Frankenstein enn som heavymetal-vokalist.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Dette er Power Metal, og da er det faktisk meningen at det skal være pompøst. Det å si at Fabi Liones stemme skjærende og falsk blir bare dumt, du kan da ikke sammenligne Lione og Lee, vel? Dessuten har Fabio en helt fantastisk og kraftfull stemme, som passer utmerket til denne type musikk. Forresten, dette (sitat): "middelalderelskende, drageflørtende italienske gitaronanistene" er bare rett og slett barnslig sagt. Hvis det var ment som humor, så lo jeg ihvertfall ikke.
Du bør vite "litt" mer om musikken du anmelder, før du uttaler deg.
Hei Silje.
Synd du ikke liker ordvalget mitt, men å antyde at Rhapsody er glad i middelalder og drager er vel ikke barnslig? Tekstmaterialet er i stor grad knyttet til denne tematikken, og musikkvideoene handler jo utelukkende om de ovenfornevnte emnene.
Gitaronanister kaller jeg Rhapsody fordi hovedgitarist Luca Turilli er veldig glad i å spille kompliserte gitarsoloer; så godt som alle Rhapsody- og Luca Turilli-låter jeg har hørt inneholder en lengre gitarsolo. Ingen tvil om at Luca Turilli er en dyktig gitarist, men det blir iblant litt drøyt.
Når det gjelder Liones vokal, så syntes jeg ikke at den fungerer på denne låten. Han gjør ellers en utmerket jobb som vokalist, og har som du sier en passende stemme til denne type musikk. Men ikke på The Magic of the Wizards Dream. Denne låten er en ballade, og det er rett og slett ikke det Rhapsody gjør best. Å sammenligne Christopher Lee og Fabio Lione er for meg bare naturlig, siden de synger duett på denne låten.
Rhapsody er et av de mest pompøse powermetallbandene i verden i dag. Men det blir fort "for mye", over-presentiøst og "cheesy". Det ble det på denne singelen, ihvertfall slik jeg hørte den.