Genre:
Rock
Stiler:
Poppunk
Spor:
The Emptiness
Funeral Class One
Dark Articulation
The Dark Side Of The Night
Evacuate (Sin Fix Journal)
Intimate Cussing
Dark Dark Diary
Gentleman's Blues (Riot 1-2-3)
Condem Nation
Angels Calling
Referanser:
The Sex Pistols
Turboneger
Guns N' Roses
Mötley Crüe
Dead Sheriff
Se også:
World Against World - Silver (2006)
World Against World - Silver (2006)
Nå vil jeg være hunden din.
Mye lånt; men faktisk fengende, stilsikkert og bra.
Del på Facebook17.02.2004 (opprinnelig fra pstereo.no)
La meg først oppklare et par misforståelser. Silver er ikke fra Sørlandet, men fra Vestlandet. Gruppa kommer ikke fra Flekkefjord, slik mange påstår, men fra Moi i Rogaland. Også det er en sannhet med visse begrensninger. Det er brødrene Ivar og Emil Nikolaisen som er fra Moi i "vakre Lund". Resten av Silver er fra slike steder som Lillestrøm og Sverige.
En annen ting jeg ikke forstår, er hvorfor så mange plent skal legge vekt på at Silver er et "kristent band". Nick Cave er religiøs som bare det, men det blir sjelden eller aldri nevnt i forbindelse med hans musikk. Hank Williams trodde også på Gud, det samme med Johnny Cash. Hvem er det egentlig som holder det imot dem?
Sånn.
For øvrig har jeg ikke så mye å innvende mot det som er blitt sagt og skrevet om Silver.
Det er riktig at Ivar Nikolaisen snerrer som han sinte punkeren i Sex Pistols, han som tilsynelatende har klippet håret sitt selv. Ja visst, åpningssporet "The emptiness" låner det meste, inkludert pianoet, fra "I wanna be your dog" med The Stooges. Jeg venter når som helst at Iggy skal komme ramlende inn døra og velte seg rundt i glasskår. Påfølgende "Funeral class one" lukter av testikler og anarki. Og slik fortsetter det gjennom hele plata. Koringen kunne vært Turboneger, sminken ser ut som noe The New York Dolls glemte igjen i garderoben på CBGBs midt på syttitallet.
Som du kanskje forstår, er det ikke så mye bemerkelsesverdig eller originalt med Silver og "White diary". Rent bortsett fra at Emil (Serena Maneesh, The Loch Ness Mouse) og Ivar Nikolaisen har skrevet en del fengende, stilsikre og - ja visst - bra låter som spreller med begge beina et sted mellom pop og punk. Og det er jo det som betyr noe, når alt kommer til alt.
Hvis jeg var veldig humørløs og gretten, kunne jeg sikkert ha hengt meg opp i både det ene og det andre. Spinal Tap-lignende låttitler som "The dark side of the light" og "Condem nation", for eksempel. Men det gidder jeg ikke.
En svak sjuer til Silver.
Og voff, voff.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Greit.. de har ikke funnet opp glamen, men heidundrande, stjeler er vel et sterkt ord! Da stjelte vel Manson (rockern, ikke seriemorderen) av Alice, Def Leppard av Mötley og Mötley av Kiss da.. uki! Selv om vi har sett stiler før, betyr vel ikke nødvendigvis at det er stjelt vel?
Gjør det?
Hei GlamRock!
Silver stjeler, etter min mening, det aller meste. Både image og musikk er lett å spore tilbake i rockehistorien. Hør på New York Dolls så skjønner du hva jeg mener. Men det som er ganske kult med Silver er at det de stjeler spytter de ut igjen (i form av musikken sin) med største selvfølge, og med et visst særpreg som gjør at de slipper unna plagiat-stemplet.