cover

White Diary

Silver

CD (2004)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poppunk

Spor:
The Emptiness
Funeral Class One
Dark Articulation
The Dark Side Of The Night
Evacuate (Sin Fix Journal)
Intimate Cussing
Dark Dark Diary
Gentleman's Blues (Riot 1-2-3)
Condem Nation
Angels Calling

Referanser:
The Sex Pistols
Turboneger
Guns N' Roses
Mötley Crüe
Dead Sheriff

Vis flere data

Se også:
World Against World - Silver (2006)
World Against World - Silver (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Nå vil jeg være hunden din.

Mye lånt; men faktisk fengende, stilsikkert og bra.

La meg først oppklare et par misforståelser. Silver er ikke fra Sørlandet, men fra Vestlandet. Gruppa kommer ikke fra Flekkefjord, slik mange påstår, men fra Moi i Rogaland. Også det er en sannhet med visse begrensninger. Det er brødrene Ivar og Emil Nikolaisen som er fra Moi i "vakre Lund". Resten av Silver er fra slike steder som Lillestrøm og Sverige.

En annen ting jeg ikke forstår, er hvorfor så mange plent skal legge vekt på at Silver er et "kristent band". Nick Cave er religiøs som bare det, men det blir sjelden eller aldri nevnt i forbindelse med hans musikk. Hank Williams trodde også på Gud, det samme med Johnny Cash. Hvem er det egentlig som holder det imot dem?

Sånn.

For øvrig har jeg ikke så mye å innvende mot det som er blitt sagt og skrevet om Silver.

Det er riktig at Ivar Nikolaisen snerrer som han sinte punkeren i Sex Pistols, han som tilsynelatende har klippet håret sitt selv. Ja visst, åpningssporet "The emptiness" låner det meste, inkludert pianoet, fra "I wanna be your dog" med The Stooges. Jeg venter når som helst at Iggy skal komme ramlende inn døra og velte seg rundt i glasskår. Påfølgende "Funeral class one" lukter av testikler og anarki. Og slik fortsetter det gjennom hele plata. Koringen kunne vært Turboneger, sminken ser ut som noe The New York Dolls glemte igjen i garderoben på CBGBs midt på syttitallet.

Som du kanskje forstår, er det ikke så mye bemerkelsesverdig eller originalt med Silver og "White diary". Rent bortsett fra at Emil (Serena Maneesh, The Loch Ness Mouse) og Ivar Nikolaisen har skrevet en del fengende, stilsikre og - ja visst - bra låter som spreller med begge beina et sted mellom pop og punk. Og det er jo det som betyr noe, når alt kommer til alt.

Hvis jeg var veldig humørløs og gretten, kunne jeg sikkert ha hengt meg opp i både det ene og det andre. Spinal Tap-lignende låttitler som "The dark side of the light" og "Condem nation", for eksempel. Men det gidder jeg ikke.

En svak sjuer til Silver.

Og voff, voff.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Megaphonic Thrift - Decay Decoy

(Hype City)

Kall meg gjerne en inhabil og fortapt fan - denne utgivelsen tar jeg i forsvar når som helst.

Flere:

Songs: Ohia - Magnolia Electric Co.
MJ Cole - Back To Mine - A Personal Collection For After Hours Grooving