cover

Lucifer's Bride

Brothers of the Occult Sisterhood

CD (2004) - Musicyourmindwillloveyou

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Frifolk / Space rock / Improvisasjon / Psykedelia

Spor:
Seer of Broken Spirits
Obeah Man
Towers That Rise Above Grow Below
Lucifer's Bride
Witch of the Wooden Meaning

Referanser:
Sunburned Hand of the Man
Vibracathedral Orchestra
The No-Neck Blues Band
Avarus
The Tower Recordings
Keijo
Ghost

Vis flere data

Se også:
Run From Your Honey Mind - Brothers of the Occult Sisterhood (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Okkultisme fra den andre siden

Australske nykommere innen 'frifolken' som har gitt ut tre plater på kort tid.

Brothers of the Occult Sisterhood kan sorteres i bagen frifolk fra landet down under. Det er ikke bare i USA og Finland oppblomstringen av psykedelia/folk/improvisasjon har tatt fart de siste årene, enten det gjelder antall utøvere eller en gradvis økende popularitet. Det ser ut til at det finnes oaser av frilynte og musikalsk åpne kollektiv bak hver haug - ja, det er ikke minst på de mest utenkelige steder denne egenartede musikkformen ser ut til å blomstre.

Brothers of the Occult Sisterhood (BOS, tenker jeg vi kan si) kommer fra New South Wales, og ledes av søskenparet Donnelly. Etter hva jeg har forstått er det bror Michael som står bak bloggen/labelen Musicmymindwillloveyou. De har i løpet av ganske kort tid gitt ut en serie interessante plater (stort sett CD-R i mindre opplag) av musikk innen et noe smalere segment (og det sier jeg mot bedre vitende, for i mine ører er det ikke noe mindre smalt enn det vi til daglig blir fôret med i TV og radio. Men ok, jeg skal ikke være vanskelig.)

Brødrene i dette okkulte søsterskapet legger mer vekt på fri enn folk i sin utøvelse. I uttrykk vil jeg plassere dem på samme hylle som for eksempel Sunburned Hand of the Man, Vibracathedral Orchestra og Tower Recordings. De gir rom for litt rasling og diverse utskeielser, men like mye har de et sterkt rytmisk fundament som hinter om sydligere landområder og de henter elementer fra såvel prog som syrerock. Den frittløpende og tidvis dominerende bruken av elgitar kan sikkert gå hjem også hos venner av tysk kraut/kosmisk rock.

Platen åpner så nydelig som mulig. Seer of Broken Spirits hører hjemme i Tower Recordings-land med akustiske gitarer som spiller lett mot hverandre, perkusjon og buer. Den hurtige dansen leder opp til en langt rammere raga som heter Obeah Man. Her kommer mine referanser til Sunburned/Vibracthedral mer til sin rett. Groovet er tyngre, en vokal chanter... noe, med fløyte, mer slagverk og gitarer dannes musikk langt fra de velpleide byene langs kysten. Her bærer det inn i ørkenen, dypt inn i urbefolkningsland skal vi. Obeah Man er som å ta del i et eldgammelt rituale - en stammedans til ære for gudene som varer i drøye 10 minutter. Towers That Rise Above Grow Below åpner som en etterhvert arketypisk frifolker. Prøvende stemmes instrumentene, cello, blås, gitar, slagverk, i en tilsynelatende usammenhengende kakofoni, inntil ting sakte faller på plass og et grunnlag er lagt for videre utforskning. BOS lykkes med å skape hypnotisk syrefolk på Towers..., og igjen er det noe "tribalt" over dette bandet som gjør lyttingen lett. BOS driver liksom ikke på sopptur uten mål og mening - låtene har et driv, en rytme som enkelte andre i kretsen av og til overser.

De to siste sporene ivaretar dette, men el-gitaren gis større plass. Tittelkuttet (platens lengste med vel 13 minutter) går dypere inn i syreprogen. Lucifer's Bride blir en litt for lang spaca ørkenjam som ikke fører noe sted. I hvert fall jages gudene på avstand med Lucifers metalliske vrengen. Det samme skjer til en viss grad på Witch of the Wooden Meaning, hvor de sjamanistiske ritualene brekkes istykker av en vill gitar-"solo" på slutten. Litt tøft er det, men selv foretrekker jeg de mer luftige og fredsæle partiene. Fredfull som jeg er.

Åkkesom, BOS har på kort tid etablert seg som et orkester det skal bli meget spennende å følge fremover. Lucifer's Bride er en av de mer vanedannende platene jeg har hørt i denne etterhvert overfylte kategorien.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet - Pixiedust

(Curling Legs)

Med nydelige pop-låter utført av kreative, åpne jazzmusikere, skaper Slow Motion Orchestra et spennende, originalt uttrykk.

Flere:

Diverse artister - I Love Techno: 10 Years - The Classics
Little Axe - Hard Grind