Genre:
Pop
Stiler:
Indiepop / Indierock / Poprock
Spor:
Godspeed
Immediate Circle
Fuel
What It Is
Stone By Stone
The Mother Of Misogny
Is Everybody Here On Drugs?
Imaginary Friend
Shore Leave
Apple Core
Beautiful Loser
Blues Song
Village Idiots
Arabian Derby
Erkebritisk kald indiepoprock
Cerys Matthews & Co er elsket av britene - av ikke helt forståelige grunner.
Del på Facebook19.10.2001
I et landskap et sted i mellom polene Kristin Hersh, Belle & Sebastian og Saint Etienne finnes walisiske Catatonia. Et band som på sine måter både frir til studentpiker med hennafarget hår for intensiv lytting på deres hybler (a la Hersh), samtidig som bandet har et svært så britisk lydbilde. Småkald indiepoprock kan man kalle det, der vokalist Cerys Matthews med sin distinkte vokal er den reelle hovedperson i bandet. En absolutt melodisk anlagt, litt Björk-aktig dame.
Gjennomslaget for Catatonia kom særlig med singelen Mulder & Scully fra debuten International Velvet (1997) - en riktig så morsom og fengende sak. Siden da har det ikke vært like morsomt. Faktisk ganske så kjedelig. Oppfølgeren Equally Cursed & Blessed fra 1999 ga heller ikke noe spesielt mersmak. Kulde, sørgmodighet og småsøte poplåter er for meg essensen til Catatonia fram til dags dato. Litt britisk tristesse?
Paper Scissors Stone avviker lite fra normen. Det virker som om Matthews på vært bidige refreng prøver å invitere lytteren til allsang, men man får ikke lyst til å synge med. Det blir for seigt, kjedelig og hanglende. Førstesignelen Stone By Stone er en enkel poplåt som blir raskt glemt. Totalinntrykket mitt blir at låtene ikke fungerer eller henger sammen. To heldige unntak: Imaginary Friend åpner teatralsk og balladeaktig, før det hele toner over i en suggererende og fokusert rockelåt der Matthews blir sintere og sintere (og det fungerer!).
Det er vel litt av det jeg savner på hele skiva, hadde Catatonia fått opp temperaturen noe så kanskje dette hadde skilt seg noe mer ut. Fokuset er uansett veldig på vokalen, og når den blir hvassere så henger det hele mye mer på greip. Is Everybody Here On Drugs blir bandets "just say no"-låt, en finfin rockelåt med bra tekst. Utover disse nevnte unntak stiller jeg meg uforstående til at dette tar såpass av som det det gjør hos britene - det er mulig at dette er mer "den britiske lyden" enn "den norske", hva vet jeg? Produsentparet Langer og Winstanley (bl.a. Elvis Costello og Madness) tilfører lite nytt i forhold til de to forløpende utgivelsene. Sum: dette er ikke noe spesielt å glede seg over. Det minner heller litt om de fleste unge gutters seksuelle debut: de er ikke flinke, men de er ivrige. Dessverre ikke et godt nok kriterium i popmusikkens verden.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Jeg ville egentlig bare lige sige at "International Velvet" ikke var Catatonia´s debut! De udgav før det en cd ved navn "Way Beyond Blue".
Ellers synes jeg heller ikke at " Paper Scissors Stone" er deres hidtil bedste, men det er let musik at lytte til hvis man kan lide en stemme som Cerys Matthews´.