Burning Off Impurities

Grails

CD (2007) - Temporary Residence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Østerled

I jakten på 'the holy grail' er instrumentalbandet Grails nå faretruende nær målet. Dette er deres beste album så langt.

Av Bjørn Hammershaug

18.09.2007

Med Burning Off Impurities leverer Portland-bandet Grails sitt hittil mest utforskende, oppsøkende og kanskje sitt aller beste album – og de har på ingen måte levert slett vare tidligere. Kort tid etter solide Black Tar Prophecies viser de at de psykedeliske vindene ikke har snudd.

Gjennom åtte ganske omfattende spor oppsøker de musikalske ytterområder med base i sitt tidligere kjerneområde; instrumental post-rock. Selv om de fremdeles kretser omkring saktegående varianter av genren utføres det her i en forfinet stil og med et åpnere, mer variert sinn enn tidligere.

Kort fortalt er Burning Off Impurities farget av både østlig raga, afrikansk trommelomme, spaca jammer, psykedelisk western og freaky krautrock. En titt på videoen til More Extinction (ikke den beste låten, men i lengde den mest naturlige å plukke ut tenker jeg) hinter litt om hvor de har rettet oppmerksomheten: Lynnedslag, meditasjon, Buddah-statuer, pyramider og planeter gis god plass i løpet av de to minuttene videoen varer.

Åpningen Soft Temple passer godt inn i dette bildet, og her introduseres vi for mange av kvalitetene på Burning Off Impurities. Forsiktig twang, illevarslende jungletrommer og en berikende instrumentering. Dette låter slett ikke ulikt Cul de Sac, og deres mange ulike tilnærminger til Morricone, John Fahey og ikke minst sterk påvirkning østenfor vesten. Dette er ikke helt uoppdaget land fra før, og ikke alt på denne platen gløder like sterkt.

Tidvis (som på Outer Banks) deler de noe av den samme energiske gnisten til våre egne Salvatore, og i likhet med disse utvider Grails sitt musikalske verdensbilde med krautrocken som utgangspunkt. Dette blir altså ikke datert, men snarere en kime til nye utforskninger. Medlemmene har samtidig erfaring fra mer jordnære band som Norfolk & Western og Peace Harbor, og ikke minst psykedelikerne i Jackie O-Motherfucker, som alle danner en naturlig innramming rundt det Grails driver med.

Fra det myke tempel tas vi med ned langs Silkeveien (Silk Rd.), som etter et par minutters tenning av trylletobakken, åpner seg med både kraft og driv. Noe av det mest positive er hvordan Grails ikke forsvinner helt inn i tåkeheimen, de har stort sett et noenlunde fokusert blikk hele veien. De kan nok sette seg i lotusen og la håret gro (Drawn Curtains), men vender alltid tilbake til sporet etter slike korte pustepauser. De klarer både å skape en sammenhengende flyt platen gjennom, og samtidig flytter de på grensene for hvordan moderne instrumentalrock kan - og bør - lyde.

Burning Off Impurities pendler fra mektige strømmer til stille dyp, men fraviker aldri den strake kursen mot Nirvana.

Groovissimo

Mew - No More Stories / Are Told Today / I'm Sorry / They Washed Away / No More Stories / The World Is Grey / I'm Tired / Let's Wash Away

Frykten har avtatt, og en episk drømmeverden åpenbarer seg.

Flere: