cover

Le Pop

Katzenjammer

CD (2008) - Propeller / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Balkan / Bluegrass / Folkpop / Cabaret

Spor:
Overture
A Bar in Amsterdam
Tea With Cinnamon
Hey Ho on the Devil's Back
Virginia Clemm
Le Pop
Der Kapitän
Wading In Deeper
Play My Darling Play
To the Sea
Mother Superior

Referanser:
Kaizers Orchestra
Elvin Friendly
Wunderkammer
The Captain & Me

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Mye skrik og lite ull

Plata kan du godt la ligge i butikken. Bruk heller penga på en konsertbillett og en øl, det er nemlig slik Katzenjammer bør oppleves.

Katzenjammer er et godt liveband, men pussig nok er det de samme tingene som gjør at konsertene er så morsomme som gjør at plata rett og slett blir litt slitsom i lengden. Det er for mye her. Jentene er som unger alene i godtebutikken, de lesser på med instrumenter og melodier og vokal og klapping og roping og alt skjer i et forrykende tempo. En pust i bakken kan du bare glemme, her er det om å gjøre å komme først til mål. Live kan det være en god taktikk. Publikum hopper og danser og har det skrekkelig gøy. Hjemme i stua er det ikke like moro. Alt i alt oppleves Le Pop som en nokså slitsom plate, hvor lytteren må tviholde så hardt han bare kan for i det hele tatt henge med i de mange svingene - og hiver etter pusten før plata er i nærheten av å være halvspilt.

Det starter ikke så verst, Katzenjammer har klokelig lagt sin beste låt, A Bar in Amsterdam som første ordentlige spor på Le Pop. En liten snutt er lagt før den, men fungerer mest som oppbygging til trompetintroen, så den teller jeg rett og slett ikke med. Låta river avgårde i et voldsomt tempo og får deg virkelig i godt humør. Etterfølgende Tea With Cinnamon høres ut som Ephemera spilt på dobbelt hastighet og med ompabeat. Det er en grunn til at Ephemera ikke bruker særlig mye ompa i musikken sin, for å si det sånn. Derfra og ut er det mye kleine saker vi får servert.

Virginia Clemm skal lukte av sjø og tysk cabaret, teatersminke og saltvann, men det hele er så lite troverdig at det ligner mer på karneval i barnehagen. Play My Darling Play og To the Sea er anonyme og lettglemte, og selv om tittelsporet har et kult refreng faller den såpass sammen på versene at det endelige resultatet blir masete og gir en ufullendt følelse. Låta trekker i de samme trådene som oslobandet Elvin Friendly gjorde gjennom to album, uten å nå helt opp til dem i hverken melodi eller energi.

Le Pop føles til tider som å være innestengt på et tivoli befolket av fulle dverger som ikke rekker ned til bremsen, men heller hamrer løs på gasspedalen. Fort, fort rundt i ring til alle kaster opp og vil hjem, og deretter minst en runde til. Karuseller kan være artige i små doser, når det virkelig klaffer, men det tar ikke så lang tid før man blir litt kvalm og håper at karusellen snart er ferdig. De små, irriterende snuttene med sirkusmusikk fra lirekasse og en slesk sirkusannonsør hjelper ikke i det hele tatt. De er bidrar hovedsaklig til å forsure lytteopplevelsen og føles veldig påtatte.

Riktignok er det flere positive øyeblikk her, nevnte A Bar in Amsterdam, Wading in Deeper, og til dels Hey Ho, On the Devil's Back skiller seg positivt ut. Wading in Deeper er det eneste øyeblikket som lar lytteren få hvile litt, og får mye igjen for det. Der kommer stemmene og harmoniene til sin rett, og viser lytteren at bandet har mer å spille på enn tempo og kaos. Kvartetten startet opp plata med en god låt, og avslutter også med en som absolutt er på øvre halvdel hva kvalitet angår. I Mother Superior spiller de ut Kaizers-kortet for alt hva det er verdt, og kommer godt unna med det også.

Mye kunne vært reddet her, om bare bandet hadde vist littebitt måtehold, og brukt tøylene litt flittigere istedenfor å la plata galoppere vilt avsted. Avsted, ikke mot solnedgangen, men i sikksakk på kollisjonskurs med alle trærne i skogen. Samtidig.

Katzenjammer befinner seg i et musikalsk landskap som har blitt tettere befolket de siste åra, uten at det på noe vis skal telle mot dem. Den salige miksen av pop, country og rock krydret med en solid dose balkan og minst to klyper galskap har allerede blitt gjort med bravur her til lands av Wunderkammer og ikke minst The Captain & Me. Skal man bruke penger på å kjøpe balkancountry, så kjøp heller deres plater. Balkancountryen gjør The Captain & Me veldig mye bedre, og galskapen og kaoset er ikke i nærheten av å være like smart utporsjonert som i for eksempel Wunderkammer.

Jeg skrev i innledningen at Katzenjammer er et godt liveband, og etter at jeg har gitt plata nokså hard medfart føler jeg at det er på plass å påpeke det en gang til. På scenen sitter disse låtene som bare det. Der er de morsomme og får deg til å tenke at Katzenjammer jammen er litt av et band likevel. På plate funket det ikke denne gangen, men jeg er ganske spent på oppfølgeren.

comments powered by Disqus

 



ella
2008-11-16du glemte no...

Plata avsluttes ikke med mother superior.

2008-11-16joda

Mother Superior ligger som dårlig skjult "bonusspor" helt på slutten av plata.

Thomas

pia
2008-11-16jada

Hehe joda, du fant ikke bonussporet!
Og til innleggeren, de er ikke en trio, men en kvartett.

2008-11-17huffda

I min originaltekst nevnes ikke trio med et ord. Jeg brukte ordet "jentene", som jo ikke er særlig originalt, men som jo ikke akkurat kan sies å være feil ihvertfall, hehe. Dette er en glipp som har oppstått under korrekturlesingen i redaksjonen tror jeg.

Thomas

2008-11-17Trio til kvartett

Beklager. Er ikke sikker på hvor feilen oppsto, men trio er nå rettet til kvartett.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo