Genre:
World
Stiler:
Jazz
Spor:
Amayo
Ykre Belni
Adunia
Haki
Inedir
Wushate
Derekam
Anisako
Fhemsela
Eritrean Girl
Safir Hilet
Gwaila International
Bloom Brothers Mood
Mon Dieu!
Om du noen gang skulle finne på å betale for musikk er dette et fint sted å starte.
Del på Facebook15.02.2011
Alliance française jobber for å spre fransk kultur og språk i den vide verden. Mon Dieu! Hvorfor de har valgt å realisere dette prosjektet kan man sagtens undre seg over.
Kanskje idéen om å dumpe tre tonn fersk fangst foran parlamentet falt i fisk? (Eritrea er et relativt fattig land).
Åkkesom, i 2008 ankommer Bruno Blum (gitarist og producer) Asmara, hvor han i samarbeid med det lokale Cultural Affairs Office inviterer musikere og vokalister til innspilling (Monsieur Blum skal forøvrig berømmes for sitt fravær på innspillingene)
Så langt minner opplegget om Ry Cooders berømte Cubareise noen år tilbake (Buena Vista...) men bakteppet her er annerledes. En vridd utgave av Roma (Piccola Roma) realisert av stormannsgale italienere sent på 1930-tallet. I Havanna ser man gamle amerikanske biler, i Asmara går det i Fiat, føtter og skikkelig god kaffe. En Vintage Fiat 600 går forresten 2 mil på en dobbel espresso.
Platen åpner med Amajo, en rullende roots-reggae med en aldeles fantastisk vokal av Faytinga. Hun opptrer også på et annet kutt og selv om jeg ikke behersker hennes språk (Kunama) antar jeg at det ikke er hyllester til Haille Sellassie det går i.
Men linken til Etiopia etableres allerede i spor 2 og kjennere av Etiopique serien vil skjønne at det ikke bare har vært utveksling av kuler&krutt mellom disse to land.
En mollstemt 5-tone skala for eksempel (Innbill deg tørketid. Noen mørke skyer i horisonten. Du trenger regn men skyene fremstår som truende.) En norsk paralell vil være å stå langs kysten med attføringspengene i lomma og se på oljeplattformer mens du samtidig er opptatt av oljeindustriens ødeleggelser.
Ovennevnte stiler dominerer platen men her forekommer også svale vest-afrikanske affærer og mer hissig gnawarytmikk kjent fra de nordafrikanske områder.
Dessuten blir man også oppmerksom på at den populære "afrobeat" ikke bare er et Nigeriafenomen.
Bandet, som altså blir et band i studio, fremstår som en godt innspillt gjeng og musikken har ikke den klamme oppkonstruerte feelingen man ofte møter når noen bestemmer seg for å lage et superband.
Jeg blir ikke overrasket om denne gjengen dukker opp på Roskildefestivalen til sommeren og om så skal initiativtagerne i Alliance française ha sin kreditt. Om du noen gang skulle finne på å betale for musikk er dette et fint sted å starte.
Rikskonsertene! Sjekk dette ut!
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp