Genre:
Klassisk
Stiler:
Filmmusikk
Spor:
Main Titles
Joe and Emily Flashback
Donor Body Awakens
Meeting Sister Madeline
The Plane Ride
Emily's Grave
Emily's Message Revealed
Referanser:
John Williams
James Horner
Filmmusikk som aldri tar av
Dragonfly handler om erfaringer fra det hinsidige, men musikken sender oss til drømmeland.
Del på Facebook18.11.2002
Filmen Dragonfly dukker neppe opp på norske kinoer, men den er allerede ute på DVD. Kevin Costner har hovedrollen i denne filmen, som er signert regissøren Tom Shadyac, mannen bak Lystløgneren fra 1997 og Ace Ventura: Pet detective fra 1994. John Debney står for muskikken til filmen hvor Costner får kontakt med sin avdøde kone. Et tema Costner har turnert med bravur i filmen Field of Dreams (1989). Kontakt med avdøde er et populært tema på film. Dragonfly kommer i kjølevannet av den enormt populære Den Sjette Sansen (1999) uten å oppnå samme status som sistnevnte.
45 år gamle John Debney er en mann som lager filmmusikk i et tempo av fire filmer i året. Det har nok gått på bekostning av kreativiteten og oppfinnsomheten. Ut fra hans filmografi er det ingen som har blitt stående og trukket fram som eksempler til etterfølgelse. Til Dragonfly benytter han seg flittig av stemningskapende musikk som ofte veldig raskt blir temmelig dvaskt og kjedelig å høre på. Mulig det passer inn i filmen og understreker filmens rollefigurers sinnstemning og andre følelser, men på plate blir det lite utfordrende å lytte til. Nå og da dukker det opp innslag som lyn fra klar himmel for å sette tilhøreren/tilskueren i et visst stemningsleie, men måten det skjer på fører bare til at man blir sittende som et spørsmålstegn og lure på hva er det egentlig som skjer.
Stemningsleiene er også svært forskjellige. Det veksler mellom musikk som varsler om at noe skummelt vil skje, til feiende muzak som bikker over til følelsesladd motstandsløs symfonisk musikk. Musikken er ikke særlig besettende. Til tross for at det sannsynligvis er komponistens intensjoner, slik han pøser på med stemningskapende musikalske bilder. Musikken fremføres av Hollywood Studio Symphony og det er ingen tvil om at de vet hva de gjør, men det hjelper ikke på musikken. Vi har hørt for mye av dette tidligere og det gjøres så uendelig mye bedre av mer solide filmkomponister som John Williams og James Horner.
Jeg savner også en større helhet i produksjonen. Platen inneholder syv spor og varer kun litt over 30 minutter. For mye uinteressant er blitt dyttet inn på denne plata. Det blir for mange smakebiter i stedet for helhetlige stykker. Noen stemningsbilder har man manet frem på netthinnen, men i bunn og grunn er man temmelig uberørt av musikken.
Etter flere gjennomlyttinger har undertegnde mistet interessen for dette uinteressante og søvndyssende verket. Se eventuelt filmen, men styr unna CDen.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp