cover

Dragonfly

John Debney

CD (2002) - Varèse Sarabande / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Klassisk

Stiler:
Filmmusikk

Spor:
Main Titles
Joe and Emily Flashback
Donor Body Awakens
Meeting Sister Madeline
The Plane Ride
Emily's Grave
Emily's Message Revealed

Referanser:
John Williams
James Horner

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Filmmusikk som aldri tar av

Dragonfly handler om erfaringer fra det hinsidige, men musikken sender oss til drømmeland.

Filmen Dragonfly dukker neppe opp på norske kinoer, men den er allerede ute på DVD. Kevin Costner har hovedrollen i denne filmen, som er signert regissøren Tom Shadyac, mannen bak Lystløgneren fra 1997 og Ace Ventura: Pet detective fra 1994. John Debney står for muskikken til filmen hvor Costner får kontakt med sin avdøde kone. Et tema Costner har turnert med bravur i filmen Field of Dreams (1989). Kontakt med avdøde er et populært tema på film. Dragonfly kommer i kjølevannet av den enormt populære Den Sjette Sansen (1999) uten å oppnå samme status som sistnevnte.

45 år gamle John Debney er en mann som lager filmmusikk i et tempo av fire filmer i året. Det har nok gått på bekostning av kreativiteten og oppfinnsomheten. Ut fra hans filmografi er det ingen som har blitt stående og trukket fram som eksempler til etterfølgelse. Til Dragonfly benytter han seg flittig av stemningskapende musikk som ofte veldig raskt blir temmelig dvaskt og kjedelig å høre på. Mulig det passer inn i filmen og understreker filmens rollefigurers sinnstemning og andre følelser, men på plate blir det lite utfordrende å lytte til. Nå og da dukker det opp innslag som lyn fra klar himmel for å sette tilhøreren/tilskueren i et visst stemningsleie, men måten det skjer på fører bare til at man blir sittende som et spørsmålstegn og lure på hva er det egentlig som skjer.

Stemningsleiene er også svært forskjellige. Det veksler mellom musikk som varsler om at noe skummelt vil skje, til feiende muzak som bikker over til følelsesladd motstandsløs symfonisk musikk. Musikken er ikke særlig besettende. Til tross for at det sannsynligvis er komponistens intensjoner, slik han pøser på med stemningskapende musikalske bilder. Musikken fremføres av Hollywood Studio Symphony og det er ingen tvil om at de vet hva de gjør, men det hjelper ikke på musikken. Vi har hørt for mye av dette tidligere og det gjøres så uendelig mye bedre av mer solide filmkomponister som John Williams og James Horner.

Jeg savner også en større helhet i produksjonen. Platen inneholder syv spor og varer kun litt over 30 minutter. For mye uinteressant er blitt dyttet inn på denne plata. Det blir for mange smakebiter i stedet for helhetlige stykker. Noen stemningsbilder har man manet frem på netthinnen, men i bunn og grunn er man temmelig uberørt av musikken.

Etter flere gjennomlyttinger har undertegnde mistet interessen for dette uinteressante og søvndyssende verket. Se eventuelt filmen, men styr unna CDen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Windir - Valfar, Ein Windir

(Tabu)

Valfar, Ein Windir er en fin og verdig oppsummering av Windirs så alt for korte karriere.

Flere:

Madder Mortem - Desiderata
Robert Normann - The Definitive Collection 1938-41, Vol.1