Yoshimi Battles the Pink Robots

CD (2002) - Warner Bros. / Warner Music

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Elektronisk / Psykedelia

Spor:
Fight Test
One More Robot/Sympathy 3000-21
Yoshimi Battles the Pink Robots pt.1
Yoshimi Battles the Pink Robots pt.2
In the Morning of the Magicians
Ego Tripping at the Gates of Hell
Are You a Hypnotist??
It's Summertime
Do You Realize??
All We Have Is Now
Approaching Pavonis Mons By Balloon (Utopia Planitia)

Referanser:
Mercury Rev
Grandaddy

Vis flere data

Se også:
Fight Test - The Flaming Lips (2003)
Ego Tripping At The Gates Of Hell - The Flaming Lips (2003)
At War With the Mystics - The Flaming Lips (2006)
Embryonic - The Flaming Lips (2009)

Den er liten og smart. Den er blå.

Noen sier at åpningssporet ligner veldig på Boyzone. Det er ingenting å bry seg om.

Av Ingve Aalbu

11.09.2002 (opprinnelig fra pstereo.no)

Jo da, The Flaming Lips kan minne om Mercury Rev. Noen sier også at "Fight test", åpningssporet på gruppas nye album, ligner veldig på Boyzone sin versjon av "Father and son", men det er ingenting å bry seg om.

Selv synes jeg at Flaming Lips høres ut som Pink Floyd, til tider.

Da tenker jeg ikke på den nåværende utgaven av bandet, den som lager plater hvert ellevte år og en sjelden gang drar på dyre turneer med flinke musikere. Jeg ser for meg at Roger Waters fortsatt er med på laget, og at bandet prøver å oppdatere "Dark side of the moon" for et nytt tusenår. Flaming Lips kommer veldig nær noe sånt, særlig på "In the morning of the magicians", der Neil Young tilsynelatende har steppet inn som vokalist.

Dette er "The great gig in the sky". Dette er science fiction av godt, gammelt merke.

Konseptplata "Yoshimi battles the pink robots" kunne lett ha vært musikken til en oppfølger til "2001 – en romodyssé". Byene svever i lufta, det er morgen og magi i lufta. Det handler om hypnose, ballonger, sommertid og ei lita jente som kjemper mot farlige roboter.

Her er rare lyder og merkelig skriking. Her er snertne titler som "Approaching Pavonis by Balloon" og "It´s summertime (throbbing orange pallbearers).

"Yoshimi battles the pink robots" er ikke like dramatisk og fascinerende som det forrige albumet til The Flaming Lips. Jeg savner litt av sveipet, de skarpe kantene og de store, store trommene fra "The soft bulletin". Leppene er mykere, men brenner ikke like sterkt.

Selv om det handler mye om roboter og den slags, har ikke The Flamings Lips laget en stiv plate. Den beveger seg faktisk elegant og overraskende grasiøst.

Den er liten og smart. Den er lett å like. Den glir av gårde. Den er blå.

Av en eller annen grunn ser jeg for meg R2D2.

Kan jeg ha begynt å glede meg til neste del av "Star Wars"?