cover

Hush Hush

Nathalie Nordnes

CD (2003) - Virgin / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Jazz

Spor:
Chocolate Hot
Sailing
Musicbox
All As One
Without Your Love
The Cat Song
Merry Go Round
Between Sheets
Only Because
Best Friend's Baby
All Or Nothing
Good Times
Hush Hush

Referanser:
Sondre Lerche
Tweeterfriendly Music
Lisa Ekdahl
Kate Bush
Pineforest Crunch
Burt Bacharach

Vis flere data

Se også:
Join Me In the Park - Nathalie Nordnes (2005)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Pisilen

Burt Bacharach, Brian Wilson, Richard Rodgers og Gry Jannicke på en og samme plate. Mulig? Ja, tydeligvis.

Kombinasjonen "piker, vin og sang" har, med henblikk på ordtakets paradoksale opprinnelse blant de tenkende sodomittene ved Adriaterhavet for drøyt 3000 år siden, tydeligvis et tidløst appellerende innhold. Selv er jeg langt fra uberørt av hovedbudskapet i dette sparsommelig meislede, men like fullt universelle rai-rai - dog under den forutsetning at "vin" strykes fra ekvasjonen og at mindre alkoholpotente fluider trekkes inn som erstatning. Det slo meg for bare noen få år siden at nær 70% av verkene i platesamlinga mi holder kombinasjonen kvinne(r) og vokal. Et eller annet sa meg plutselig at jeg hadde en aldri så liten forkjærlighet for melodier ført i feminin stemmeprakt.

Joda, det stemmer nok bra, jeg lytter faktisk annerledes og kanskje litt mer observant når kvinnelige vokalister leverer. Ekstra moro er det da å ta for seg plater der nye quindestemmer kommer til i stallen, sånn som for eksempel bergenske Nathalie Nordnes' debutalbum Hush Hush. Jeg vil ikke underminere at Nordnes er et godt låtskrivertalent, men jeg vil starte ballet med å fremheve stemmebruken hennes. Nordnes' vokal er forførende, søtladent frasert og rytmisk litt småjazza - kvaliteter som i seg selv ikke er så uvanlige, men som uten tvil vil virke innsmigrende på et bredere lag av befolkningen. Det er imidlertid Nordnes' bruk av stemmen som først og fremst imponerer meg til en fin blanding av smil og gåsehud. Hun evner nemlig å gjøre noe som svært få andre kvinnelige (og mannlige, for den saks skyld) vokalister i dette landet noen gang høres ut til å ha tenkt over: Å bruke stemmen som et virkemiddel, som et instrument. Der andre vokalister innen kontemporær pop - og faktisk skremmende mange innen jazz - ser ut til å ha et vokalt repertoar som strekker seg over to modus, det vil si syng versene rett igjennom og ta i litt ekstra i refrengene, spenner Nordnes opp et temmelig bredt register over sin debut. Hun koketterer (Chocolate Hot), hun flørter (Without Your Love), hun crooner, hun kommuniserer (Only Because), hun leker - både melodisk og rytmisk (The Cat Song) og hun beveger stemmebåndene etter den enkelte låtens temperatur. I beste Jens Book-Jensens ånd fremhever hun det gode gamle glimtet i øyet, samtidig som hun som komponist besitter et moderne, og nærmest betinget, eklektisk og åpent sinn. Det du!

Hush Hush evner også å oppvise Nordnes som en dyktig låtskriver, med et sammensatt inspirasjonsregister. Man kan, om man vil, anklage henne for å bringe lite nytt til populærmusikkens flora. Jeg vil imidlertid be deg være forsiktig med å sette dette som et overordnet kriterium - du kan da risikere å gå glipp av en fin lytteopplevelse som inkluderer flere elegante og helstøpte tyverier fra pop-historien mellom 1963 og 1994. Det er faktisk ikke så jazza som jeg trodde det kom til å bli etter den smoothe førstesingelen Only Because. Det er faktisk mer pop, men her skal det bemerkes at det er pop satt i velsmurte, men likevel relativt sammensatte arrangementer à la Burt Bacharachs og Brian Wilsons respektive 60-tallsproduksjoner. Med henblikk på grannlandets suksess med popjazzere som Lisa Ekdahl, The Cardigans (tidlig) og Bo Kaspers Orkester, tror jeg at en lansering av Hush Hush i Sverige kunne generert gode salgstall, for å si det sånn.

I hovedsak er riktignok skiva behagelig, men samtidig forløper den litt som et bedagelig humlesus over en litt for stor eng. Eksempler er Chocolate Hot - en omtrent like forførende som kitschy bossasak, Sailing - et nesten ubehagelig "strengt" lydbilde for noe som i bunn og grunn er en storbandlåt, Between Sheets - et lavmælt americana-øyeblikk i grenselandet mellom Mazzy Star og A Camp, og tittelkuttet - et stille rendez vouz mellom frk. Nordnes og et flygel. Det betyr på sin side ikke at det finnes både høydepunkter og dreggpunkter her. Musicbox, med sitt varierende tempo og søtladne sommerlalling i refrenget, holder en overraskende god, nesten musicalaktig kvalitet gjennom sine to alt for små minutter. All Or Nothings uovertruffent vakre lavmælthet eliminerer uheldigvis nødvendigheten av både tittelkuttet og All As Ones. Det flotteste øyeblikket oppstår i noe som høres ut som nettopp Bacharach - tolket av Kate Bush. Jeg snakker om den lekkert lettbeinte Without Your Love. (Denne må dere høre folkens - om det så må være i lyttebåsen på platesjappa!)

Selv om Nordnes bærer et tydelig slektskap til Sondre Lerches slepne jazzpop, virker stemmene deres nesten overraskende lite kompatible i den ojojoj så kjedelige og tilsynelatende fremtvungne duetten Good Times. Best Friend's Baby med sitt svulstige 'Brian Wilson møter Phil Spector-lydbilde', ramler også gjennom etter bare to-tre gjennomlyttinger. Merkeligst av alt på denne plata er likevel Merry Go Round: De første tretti sekundene høres det ut til at vi er på vei inn i et av Richard Rodgers' numre fra The Sound Of Music, hvorpå det bærer lukt over i et stølt møte med karibisk reggae i et hvitt danskebåtperspektiv. Hva i all verden dreier dette seg om? Det er jo Gry Jannicke om igjen!

Det skal jo liksom være kotyme å komme med konstruktiv kritikk, men i tilfellet Nathalie Nordnes vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skal ta tak i for å foreslå "forbedringer". Egentlig tror jeg det er like greit. Det er noe her inne som beveger meg i korte øyeblikk, noe som får meg til å tro at Nordnes kan kline til med en skikkelig innertier av ei skive en vakker solrik dag i Bergenstraktene. Denne dagen tror jeg imidlertid ikke kommer som et resultat av anmeldelsesfloskler som: "bare hun får litt mer erfaring, så...", "Lovende!" eller "Joda, men hun bør nok konsentrere seg om ..., det er det hun kan best." Den kommer nok heller som et resultat av at en ti-tolv uforklarlig gode sanger av uforklarlige grunner finner plass på et og samme album - når jeg tenker etter er det egentlig det de store klassikerne i samlinga mi har til felles.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo