Genre:
Rock
Stiler:
Akustisk / Psykedelia / Frifolk
Spor:
Eighth Cognition/All You've Left
Words For Two
Saint Cloud
Procession of Cherry Blossom Spirits
Home
School of the Flower
Thicker Than Smoke
Lisboa
Referanser:
Jim O'Rourke
Espers
Fursaxa
John Fahey
Robbie Basho
Loren Mazzacane Connors
David Grubbs
Se også:
The Manifestation - Six Organs of Admittance (2004)
The Sun Awakens - Six Organs of Admittance (2006)
Blomsterskolen
Ben Chasny har forlatt kassettspilleren og fått med seg Sunburneds Chris Corsano inn i et skikkelig studio.
Del på Facebook25.02.2005
Gitarist Ben Chasny har siden slutten av 90-tallet markert seg som en meget produktiv artist, og i løpet av kort blitt en sentral figur i Californias nyfolk-miljø. Det både i kraft av sitt alter ego Six Organs of Admittance, samarbeid med Current 93, og som nyopptatt medlem i bråkegruppa Comets On Fire (deres Blue Cathedral, SubPop, 2004 havnet på undertegnedes topp 10 for fjoråret). Six Organs har i stor grad vært Chasnys plattform for akustisk gitarplukking med psykedeliske overtoner, tilsynelatende inspirert av John Fahey og Robbie Basho. Hans tidligere utgivelser kan være litt tråkige å få tak i, men The Manifestation (2000) og For Octavio Paz (2004) anbefales varmt.
School of the Flower er den første på et større selskap, som i tillegg har norsk distribusjon. Den er Chasnys mest tilgjengelige også musikalsk sett, spilt inn i et ordentlig studio og med noe større budsjett enn hans tidligere 4-spors hjemmeopptak. School of the Flower preges dermed av et renere og tydeligere lydbilde enn det vi har vært vant med, men gjennomgangstonen er stort sett den samme. På School of the Flower viser Chasny riktignok en klarere todeling i uttrykket, der han i tillegg til akustiske drodlinger (tenk David Grubbs, Papa M, Loren Connors, Jack Rose) også nærmer seg renere visesangere som Elliott Smith, Iron & Wine, til og med Nick Drake. Dette er særlig tydelig på spor som All You've Left, Words For Two, Home og Thicker Than a Smokey. Sistnevnte er en coverlåt skrevet av Gary Higgins, en mystisk person som Chasny etterlyser på platen. En rask google på mannen kan fortelle at han ga ut LPen Red Hash like før han ble buret inne i 1973 for noe dopgreier. Hvis Chasnys tolkning ikke avviker mye fra originalen så snakker vi om en potensiell hippiefolk-favoritt. Vi får håpe han dukker opp igjen!
Chris Corsano (Sunburned Hand of the Man) er eneste gjest på School of the Flower, han bidrar på slagverk og orgel, og sørger for å skape større spenn i det ellers enslige lydbildet. Det merkes godt på tittelkuttet, som opptar drøyt en tredjedel av platen. De to akustiske gitarenes sykliske repetisjoner er et konstant gjennomgangstema, som veves sammen med Corsanos frie trommestil, båndsurr og etterhvert dominerende elektrisk gitarstøy. Noen minutter for lang etter mitt skjønn, mens andre sikkert vil bli helt hypnotisert av denne. En lignende teknikk benyttes også på Saint Cloud, hvor akustiske gitarer møter badende elektrisk droner, messing, og partier som kan minne om Nick Drakes Three Hours(!). Procession of Cherry Blossom Spirits er den tredje låten som har slik oppbygning av akustisk gitar og feedback-droner. Når Lisboa får avrunde som en nedpå akustisk vuggevise etter snaut 40 minutter, så er det sikkert at School of the Flower vil bidra til å gjøre Ben Chasny og Six Organs til et langt mer velkjent navn enn det som er tilfellet nå. Og det er selvsagt helt fortjent.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Mick Harvey - Four (Acts of Love)
Tidligere gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene. Spiller på vestlandet denne uka.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå på lørdag. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:
Jeg har alle tidligere utgivelser til dette bandet og kan anbefale denne på det varmeste. Tok litt tid å vende seg til den mer luksuriøse studiolyden, i begynnelsen savnet jeg faktisk den grumsete lyden og mystikken fra de tidligere platene. Men etterhvert avslører dette seg som bandets mest solide utgivelse ved siden av Octavio Paz og Compathia, som fortsatt er min favoritt.
Har et par kommentarer til anmeldelsen. Bortsett fra noen utgåtte singler o.l. er alle albumene lette å få tak i. Prøv midheaven.com. Sjefen i drag city har klart å spore opp den rette Gary Higgins og skal sannsynligvis nyutgi red hasj-albumet.
Grunnen til at band som six organs og comets on fire er så bra er at de lager musikk som eksisterer fullstendig i nåtiden og som ikke forsøker å bygge på eller referere til "rockehistorien" som så mange andre artister gjør og som egentlig fungerer som en sperre for ekte kunstnerisk skaperkraft og kreativitet. Forestillingen om at historien beverger seg "fremover" og at det foregår en "utvikling mot noe bedre" har preget kunst og musikalsk tenkning i vesten. Det som går opp for stadig flere i dag og som blir mer mer og mer åpenlyst pga tingenes tilstand, er at dette er en falsk persepsjon. Den vestlige kultur ser mer og mer ut som et feilslått prosjekt. Det intelligente artister som six organs (og mange andre f.eks. current 93, devendra, makoto kawabata fra acid mothers, richard youngs, the hafler trio etc etc.) forsøker å gjøre er å gjenforene mennesket med sine naturlige åndelige forbindelser til naturen og sin egen eksistens. Dette har ingenting med overtro å gjøre, det er heller en mer realistisk holdning. Inspirasjonen bak disse strømningene ligger blant annet i østlig filosofi, okkultisme, shamanisme, moderne psykologi og naturvitenskap, på mange måter handler det om å gjennoppdage ting som var opplagt for folk som levde for tusen år siden, og å rive ned dogmene, vrangforestillingene og narsissismen som former den vestlige kultur og "utvikling".
Dette er i i hvertfall min mening, håper ikke jeg ble for pompøs der. uansett: kjøp plata!
Martin,
takk for utdypende og oppklarende kommentarer.
b-groove
Du ble for pompøs og jeg mener du tar feil i mye av det du skriver, men kjøper plata uansett!
Jeg kommer ikke til å kjøpe plata, det jeg har hørt (med et åpent sinn) fristet ikke til gjenhør. Nå er ikke dette noe "anti-trend" innlegg fra en som er "ekte" e.l. ha, ha, jeg vil bare minne om at en undergrunn "folk" scene har eksistert i årevis (tenker IKKE på neo-folken som spilles på goth-klubber, med hederlig unntak for The Moon Lay Hidden Beneath A Cloud).
Blader som Mojo og The Wire glemmer dette helt i sin hyping av "den nye folk bevegelsen"
Personlig synes jeg mange av disse blir altfor pludrete og koselige, og ligger altfor tett opptil den evinnelige singer/songwriter greia man hører på Mono-konserter nesten daglig.