cover

Flick of the Switch

AC/DC

CD (1983) - Epic / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Boogierock / Heavy metal

Spor:
Rising Power
This House Is On Fire
Flick of the Switch
Nervous Shakedown
Landslide
Guns For Hire
Deep In the Hole
Bedlam In Belgium
Badlands
Brain Shake

Referanser:
ZZ Top

Vis flere data

Se også:
High Voltage - AC/DC (1976)
Dirty Deeds Done Dirt Cheap - AC/DC (1976)
Let There Be Rock - AC/DC (1977)
Powerage - AC/DC (1978)
If You Want Blood, You've Got It - AC/DC (1978)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Boogie kings

Bryteren står på midten og vipper, mens bandet forsøker å få strøm i rock'n'roll-nerva.

Mens AC/DC regjerte den harde rocken ble skivene mindre spennende. Om de solgte eksemplarer på gamle prestasjoner eller om fansen ble mer og mer ukritiske vites ikke. Flick of the Switch mangler uansett klassikermateriale, men likevel lå den ganske høyt på salgslistene. Det britiske publikummet løftet den til 4. plass, mens amerikanerne kjøpte skiver til en godkjent 15. plass. Bandet sleit likevel med å få noen nye superhitlåter. Verken Guns For Hire (britisk 37. plass og amerikansk 84. plass) eller Nervous Shakedown (35. plass i Storbritannia) satte store spor etter seg på listene. Som liveband bevarte de heltestatusen, noe som medførte deres andre headlineroppdrag på Monsters of Rock og deres første på Rock In Rio.

Etter noen år med "Mutt" Lange valgte bandet for første gang å produsere et album selv. De klarte i og for seg å beholde soundet fra de to foregående skivene, og får absolutt godkjent karakter for jobben. Ideen var visstnok å kutte inn til beinet og lage et basic rock'n'roll-produkt, som om de noen gang har drevet med noe annet. Likevel har de ikke klart å gjøre Flick of the Switch til et av de mest interessante AC/DC-albuma.

Er man skikkelig fan vil man selvsagt digge mye av dette også. Låtene føyer seg godt inn i den tradisjonen bandet hadde skapt. Bandet gir bånn gass rett som det er. Her er det ikke noe tull, tøys eller lurerier. Bare rett-i-trynet-rock. Plata er både tøff og helhetlig, men mangler et par elektriske øyeblikk som kan trekke opp.

She got me down on the floor
Can't touch both walls
The further down I go
Pulls the strings on my violin bow
Makes me sing when she fire my load
Ain't no slave, you do what you're told
You sold your soul
(Deep In The Hole)

Blant en rekke helt greie låter, som de litt treige Nervous Breakdown og Rising Power, dukker det opp noe som minner om heftig godrock. Den raske og friske Landslide er skivas mest beinharde og hårete boogie. Ellers er det vanskelig å sitte helt stille til Guns For Hire. Det kjøres også enkel hard rock i låter som Bedlam In Belgium og Brain Shake, men ikke av den typen som reiser nakkehåra.

Etter denne skiva så det ut som om trommis Phil Rudd skulle gå ut av rockehistorien. Etter omtrent ti år var det slutt for mannen som har sittet bak slagverket siden første albumet. Dette medførte ingen store endringer i stil eller popularitet og viser blant annet at bandets kjerne var brødrene Young og herr Johnson, mens Rudd var en av rockens "gutta på gølvet". For de som kjenner bandets historie godt er det ingen hemmelighet at han dukket opp igjen i 1994 etter et mer enn tiårig avbrekk fra bandet.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo