cover

Tiny Mirrors

Sandro Perri

CD (2007) - Constellation / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Akustisk / Folk / Indiepop

Spor:
Family Tree
City of Museums
Double Suicide
The Drums
Everybody's Talkin'
The Mime
You're the One
White Flag Blues
Love Is Real
Mirror Tree

Referanser:
Rufus Wainwright
Iron & Wine
David Thomas Broughton
Tim Buckley
Fred Neil
Antony and the Johnsons
M. Ward

Vis flere data

Se også:
Plays Polmo Polpo - Sandro Perri (2006)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Små speilbilder

Sandro Perri avslører sine egenskaper som en klassisk crooner og personlig sanger.

Sandro Perri er en av disse misunnelsesverdige trollmennene som tilsynelatende behersker det meste; instrumenter og ulike genre er til for å utforskes og utprøves. Verden er en lekegrind og musikken er bare et verktøy for å prøve ut egen kreativitet. Perri kan derfor spille funky dansemusikk med Glissandro 70 den ene dagen, post-rock som Polmo Polpo den andre, og avslutte uka med litt visesang under sitt eget navn. Han forsyner seg rikelig fra musikkhistoriens matfat som det naturligste i verden, og er en sann eklektiker av vår tid der Arthur Russell og Skip James har en likeverdig plass. Svekker det opplevelsen av ham som plateartist? Blir han mindre troverdig av den grunn? Neida, jeg synes ikke det. Dessuten må det sies at det er som soloartist under eget navn han får frem sin sterkeste kvaliteter.

Tiny Mirrors følger opp Plays Polmo Polpo (2006), men nå har han frigjort seg fullstendig fra sine tidligere prosjekter. Med seg har Perri her et godt lag fra hjembyen Montreal som aldri yter sangene hans særlig motstand, men som sørger for en delikat innpakning. Dette er en soloplate i ordets rette forstand, i betydning av at dette er en enkelt manns verk: Sobert fremført uten for mye dilldall, stemmen er i fokus, instrumenteringen pent dandert over Perris tilforlatelige viser, der særlig bruken av blåsere tas i bruk på fornuftig vis.

Sandro Perri fremstår her som en låtskriver/vokalist som speiler artister av ikke ubetydelig størrelse, fra Tim Hardin og Tim Buckley og fremover mot Antony og Rufus Wainwright. Den mest direkte lenken til fordums storheter åpenbarer seg i coveren av Everybody's Talkin' (Fred Neil), som i Perris versjon fremstår som en langsom vuggesang vel tilpasset det øvrige materialet på platen. Det er en utgave som er lett jazzet, preget av røykfylt lounge og døsig salong, og som vekker til minne nesten like sterke følelser som da M. Ward tok for seg Bowies Let's Dance. Men bare nesten.

Åpningssporet Family Tree setter oss umiddelbart inn i rett stemning, som skal vedvare platen ut. Sandro Perri synger med en følelsesladet stemme med ekko tilbake til 40-tallets croonere, orkesteret henger over instrumentene og røyken får ligge tett over bandet uten at den sofistikerte stemningen noensinne brytes. Hele platen preges av en åpen produksjon som underbygger den sakrale stemningen som ligger i fremførelsen. De smukkeste fire minuttene åpenbarer seg mot slutten med Love is Real, som virkelig er en ren soul-nytelse. Tiny Mirrors er en personlig, varm og troverdig plate som det ikke er vanskelig å bli glad i, men som mangler de siste detaljene for å fremstå som dypt original og uvurderlig. Hvis det regnes som et kriterium av den kresne kjøper.

Som alltid når Constellation står bak en utgivelse er alt rundt selve platen godt ivaretatt, innpakningen er delikat og innbyr til kjøp og plassering i hylla. Hvor ofte den blir plukket ut derfra er en annen sak, og kommer vel litt an på hvor stor samlingen er. I konkurranse med Sandro Perris åpenbare kilder kommer den nok litt til kort, uten at det skal stå igjen som hovedinntrykk på denne fine utgivelsen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Monster Mike Welch - Cryin' Hey!

(DixieFrog)

Unge og lovende Mike Welch kommer ut av det blå og leverer fra seg noe så deilig som en komplett, moderne bluesplate.

Flere:

Beatnuts - Classic Nuts Vol. 1
The Sea and Cake - One Bedroom