cover

Seven Swans

Sufjan Stevens

CD (2004) - Rough Trade / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Kammerpop / Folkpop / Drømmepop / Indiepop

Spor:
All the Trees of the Field Will Clap Their Hands
The Dress Looks Nice On You
In The Devil's Territory
To Be Alone With You
Abraham
Sister
Size Too Small
We Won't Need Legs to Stand
A Good Man is Hard to Find
He Woke Me Up Again
Seven Swans
The Transfiguration

Referanser:
Neutral Milk Hotel
Iron & Wine
Nick Drake
Devendra Banhart
Will Oldham

Vis flere data

Se også:
Greetings From Michigan - The Great Lake State - Sufjan Stevens (2003)
Greetings From Michigan - The Great Lake State - Sufjan Stevens (2003)
Illinois (Come On Feel the Illinoise) - Sufjan Stevens (2005)
The Age Of Adz - Sufjan Stevens (2010)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Gospel for en ny generasjon

Jeg vet ikke helt hva Sufjan Stevens synger om alltid, men denne gang handler det mye om døden.

Himmel og hav.
Og sju svaner.

Jeg kan ikke si at jeg tror på verken Gud, Jesus eller noe evig liv. Jeg er stygt redd for at Tom Waits har rett når han synger, med en stemme som lukter av meitemark og mold: "We're all gonna be just dirt in the ground". Men hvis nå både Tom og jeg skulle ta feil, noe vi har gjort før, og Gud skulle finne på å vise miskunn med en godhjertet hedning, kan jeg se for meg at jeg kommer flygende inn i himmelriket på en stor svane, over himmel og hav, omtrent som en litt lubben og skjeggete Nils Holgerson, med "Sticky fingers", "Let's get it on" og "The Velvet Underground and Nico" godt gjemt nederst i den lille sekken, bare sånn i tilfelle.

Under innflygingen og landingen, mens alle trærne på slettene klapper i hendene, ser jeg ikke bort fra at en eller annen sang med Sufjan Stevens blir framført av et englekor og en Messias-lignende figur med trailercap og banjo.

Det kan godt være "Seven swans". Det kan også være "Abraham", "We won't need legs to stand" eller "He woke me up again", men kanskje spesielt sistesporet på denne plata, "The transfiguration", en over fem minutter lang feiring av Guds kraft og storhet.

Det hadde uansett vært veldig passende.

"Seven swans" er produsert av Daniel Smith fra The Danielson Family, og ble innspilt før "Greetings from Michigan", det forrige albumet til Sufjan Stevens. De to platene er annerledes, mens samtidig ganske like. Sangene er både følsomme og forsiktige, men også sakrale og storslåtte. Jeg kjenner igjen landskapet, men det er blitt ei annen årstid. "Seven swans" er mer forgjengelig i fargen. Borte er sosialrealismen og de store sjøene. Tidlig sommer er blitt til høst, blått er blitt til brunt.

Jeg vet ikke helt hva Sufjan Stevens synger om alltid, men denne gang handler det mye om døden.

When we are dead
we all have wings.
We won't need legs to stand
When we receive
to see change at last"


Men slapp av.

Stort sett er "Seven swans" øvelser i kunsten "hvordan få en banjo og en stemme til å høres ut som det fineste i verden", og Sufjan Stevens behersker akkurat det bedre enn noen andre jeg har hørt. Det er en del skjøre og spinkle, men samtidig kraftfulle sanger her som gjør at jeg savner Elliott Smith litt mindre, i hvert fall så lenge det varer.

Jeg har hatt "Seven swans" siden januar eller februar, men jeg er glad for at jeg ikke var nødt for å mene noe om plata for tre måneder siden. Eller for to uker siden, for den saks skyld. Da hadde jeg antagelig påstått at, jo, "Sevens swans" er fin, men ikke på langt nær så fin som "Greetings from Michigan". Nå er jeg veldig i tvil.

Men jeg tror jeg blir tilgitt.
Om ikke annet.

"Lost in the cloud, a voice
Have noe fear!
We draw near!
Lost in the cloud, a sign
Son of man!
Son of God!"


Gospel for en ny generasjon.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Hardingfelepsykedelia
The Low Frequency In Stereo + Nils Økland = Hardingfelepsykedelia.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day