Genre:
Jazz
Stiler:
Jazzrock / Støyrock / Fusion / Prog
Spor:
Dodovoodoo
I Cover the Mountain Top
Skink
Hymne
Misdirection
Doctor Honoris Causa
Directions
Referanser:
The Mahavishnu Orchestra
Billy Cobham
The Soft Machine
The Tony Williams Lifetime
Weather Report
Santana
Se også:
Walk the Nile - Elephant9 (2009)
![]()
Den vare lyden av tre elefanter
Trioen Lofthus, Eilertsen og Storløkken smeller til med et forrykende debutalbum.
Del på Facebook22.09.2008
Å gjøre en ny greie ut av den eldgamle fusjonen mellom jazz og rock har vært en disiplin der nordiske artister har hevdet seg særlig godt i det siste, jeg tenker særlig på Motorpsycho og Dungen, men burde ha nevnt mange flere. I en slik sammenheng er det umulig å komme utenom Rune Grammofon, selv om mange av utgivelsene deres går mer i retning av frirock og rytmisk støyjazz eller noe sånt.
Ikke slik med Elephant9, denne trioen befinner seg godt innenfor de løse rammene av det tidlige 1970-tallets jazz-rock, men med sprek 2000-talls lyd. Tittelsporet sparker og ruller fra første sekund med Torstein Lofthus (Shining) bak slagverket. Nikolai Hængsle Eilertsen (The National Bank) spiller stødig, repeterende el-bass på utblåsninger som ellers ville endt langt ute i det fri. Ståle Storløkken (Supersilent, Humcrush) holder seg stort sett til Hammondorgel og Fender Rhodes el-piano.
Så kommer jeg til det vanskelige punktet: Hvordan i all verden skal jeg beskrive musikken til Elephant9. Det er bare å ta av seg den hatten jeg ikke har, dette er en krafttrio som spiller vannet av den jevne heavy-rocker. Tenk deg en mellomting av Soft Machines Third og Billy Cobhams Spectrum, bare spilt med mye høyere energi! Ellers er det partier som får meg til å tenke på Tony Williams Lifetime, Mahavishnu Orchestra, Weather Report og Santanas jazz-periode.
Sporene Doctor Honoris Causo (et høydepunkt med nydelig el-piano!) og Directions stammer forresten fra den tidlige Weather Report-tiden, resten er eget materiale der Storløkken har flest bidrag. Hymne skiller seg ut fra det øvrige materialet ved å vise sørgmodig og følsomt samspill, men det sporet som best definerer Elephant9 er I Cover the Mountain Top – en delvis improvisert reise som når uante tangentiale høyder med det mest fantastiske trommespillet jeg har hørt på årevis!
Dodovoodoo fremstår som et monumentalt debutalbum fylt med intenst, men tilgjengelig materiale i verdensklasse.
Siste anmeldelser
Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:




Har sett denne trioen live to ganger. Jeg ble omgjort til en elektrisk kaktus med kronisk ståpels opphøyd i en supernovasky. Så bra er det faktisk :)
Enig Endre. Dette må oppleves, var en av de store overraskelsene under Øya i år. Nå skriver Mono på sine sider at Elephant 9 skal spille der 10 November. Ikke gå glipp av det!