La Orchestra Diabolica

Los Plantronics

CD (2003)Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

For en neve strenger

Ørkenfest i nord med innslag av håndvåpen, surfere, voldelige dverger og et vesen kalt Plantrosaurus.

Av Jonas Prangerød

Del på Facebook27.10.2003

Los Plantronics har holdt det gående som et av landets ledende instrumentalrock-band en god stund nå. Deres blanding av surf, mariachirock og ørkenstemninger inviterer til brennvinsdrikking og godt lag en hvilken som helst dag i uka. De flørter seg gjennom surfrock-genrens mange klisjeer med stil. De er både lekne og uhøytidelige, så også på La Orchestra Diabolica.

Gitarene snirkler seg gjennom den ene mørke passasjen etter den andre. Dette er snakk om godt håndverk og respekt for stilens pionerer, og musikk som i større grad appellerer til humør og hofter enn hjerne. La Orchestra Diabolica er ikke den mest spennende skiva du kommer til å høre i år, men stilsikker og morsom er den stort sett hele veien.

I noen av låtene benytter de seg også av vokal, uten at dette preger plata. Vokalinnslagene er nemlig ganske raskt glemte saker. Bertha Lou fremstår blant annet som helt ordinær rockabilly. Heller ikke Woody Guthries Lonesome Traveller river så godt i øret som de beste instumentallåtene. Det er som forventet gitarene til Signor Havn og El Kairo som holder på oppmerksomheten. Skiva er her og der i tillegg krydra med smakfulle blåsere.

På sitt beste skriver og framfører denne gjengen barsk instrumentalrock slik få andre gjør i disse dager. Bandet har også spilt inn tolkninger av andres låter. Både Willy B. og The Osmonds blir vridd og vrengt på. Sistnevntes Crazy Horses er dessverre et av skivas aller kjedeligste spor. Dick Dales Shake N Stomp serveres derimot i en meget potent versjon.

Denne skiva kan i de rette omstendighetene være perfekt bakgrunnsstøy til lørdagsfesten. Som skive kunne den med fordel vært kutta noe. 10-12 låter fulle av sprut er mye mer effektivt enn 17 spor med noen slappe øyeblikk. Los Plantronics er absolutt best i litt mindre og mer konsentrerte doser.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: