cover

White1

Sunn O)))

CD (2003) - Southern Lord / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


(((O))))

Håvard Hedde budde oppunder fjell, men nå har han havnet i helvete og rir på Belzebubs horn.

Møt Sunn O))). Bandet som får Melvins til å minne om visesang og Sleep til å virke som speedmetal. Greg Anderson og Stephen O'Malley er tilbake etter vellykkede Flight of the Behemoth for å skremme vettet av oss med sine lavfrekvente, voldsomme angrep. White1 er en time med do)))mmedag fordelt over tre spor.

De 25 første minuttene heter My Wall og finner sted i nærheten av fryktens avgrunn, og med Julian Cope som dyster ledsager. Han messer som om de siste dager allerede er kommet: "Look to the farthest far horizon, don't blame the messenger, don't blame the messenger..." I begynnelsen satt jeg og ventet på at låten skulle "ta av", men det gjør den aldri. Dens kraft ligger i det monotone, og styrken i den suggererende bakgrunnsstøyen som tar overhånd til slutt og ruller over oss. Etter at Copes ode er ferdig drukner My Wall i tunge gitarer inn i mørket til The Gates of Ballard. Den åpner med Runhild Gammelsæter kvedende på Eg Heiter Håvard Hedde(!), før de dypeste riffene på denne siden av Sabbath tar over. Sammen med geværknitrende trommer og den forløsende gong'en (noen av dere som husker Earth? Joe Preston er selvsagt med her) er Ballard platens mest utagerende låt. Dette er et voldsomt stykke musikk over 17 minutter.

A Shaving of the Horn That Speared You (hyggelig) åpner med abstrus ambiens av typen Angelo Badalamenti kunne laget til en svært uhyggelig Lynch-scene, med et tungt pustende spøkelse svevende i skyggen. Dette er i utgangspunktet lydsporet til en ren skrekkfilm, men etter at man har blitt sugd inn i Gammelsæters stønn og den statiske progresjonen forstår man at denne har et groove og en tiltrekningskraft som bare vokser på lytteren, og som ikke slipper taket så lett.

Dette er definitivt ikke musikk for skuggeredde, og når man først har satt på White1 er den svært vanskelig å få av igjen. Vær derfor litt varsom med tid og sted før du åpner disse portene og entrer den andre siden.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bryan Ferry - Frantic

(Virgin)

Bryan Ferry og de gamle gutta ser fortsatt framover. Garantert rynkefri.

Flere:

My Dying Bride - The Dreadful Hour
Neil Young - On the Beach