The Queen of Guess

CD (2002) - VHF

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Drone / Krautrock

Spor:
Our Head Shone Like a Stone
Ramshackle Sunrise
The Silent Socket
Magnetic Burn
Visit/Forgive>Either
Green Ears
You're Hard to Get
Immobiliser
Goodnight Stars Goodnight Air

Referanser:
The Velvet Underground
LaMonte Young
Can
Double Leopards
Richard Youngs
Third Ear Band
Amon Düül II
Jackie-O Motherfucker

Vis flere data

Se også:
Bees - They Will Sting You/Rain Gutter Teasing Rusty Cat Sneezing - Phonophani & Vibracathedral Orchestra (2003)
Wings Over America - Vibracathedral Orchestra & Sunroof! (2003)
Turning On the Rooster - Vibracathedral Orchestra (2005)

Sister Ray Brother Air

Fra den nedtrykkstruede byen Leeds kommer øyeblikkelig nødhjelp i form av vibrerende droner og rituelle rytmer.

Av Bjørn Hammershaug

Del på facebook07.04.2004

Barn av 90-tallet og hjemhørende i Leeds til tross, Vibracathedral Orchestra hører mer hjemme blant 60-tallets hippie-kollektiv som en broget forsamling frihetssøkende individer som eksperimenter med dryge droner og monotone rytmer fremstilt med et lass av instrumenter som kan strykes, blåses og slås på. The Queen of Guess er intet unntak, men med tanke på at de har en del vanskelig tilgjengelige plater bak seg, bør det være mulig å anskaffe denne (VHF/Midheaven) uten altfor mye umake.

Et nærliggende band å sammenligne VCO med er Dream Syndicate (Cale/LaMonte Young)/Velvet Underground, særlig når Cale dro fiolinbuen og skapte hypnotiske stemninger. Men her er det ingen Lou Reed som avbryter med huggende gitarriff. VCO tyr da heller til mer atmosæfrisk jamming, østlig åndlighet og indianske stammeritualer. Resulatet er transeskapende og fredsskapende, en ånd av samhørighet og eim av fredspipe-røyk der ingen forstyrrende elementer får lov til å hindre ritualet i de 70 minuttene det varer. Tenk gjerne i retning av krautband som Can og Amon Düül II, minimalister som LaMonte Young og Terry Riley, og free folk freaks som Jackie-O Motherfucker og Animal Collective. Omslaget er i seg selv dekkende for mye av innholdet, fuglen med psykedelisk fjærdrakt har nok ruget over det samme treet som orkesteret samlet seg rundt.

The Queen of Guess er en eneste lang reise verden rundt og videre, fra engelsk skog, til østen, gjennom jungelen og endelig langsomt mot kosmos. Da jeg først gang satte den på var det passende nok svevende over skydekket og med solen langsomt dalende langt der borte. Der og da opphørte skillet mellom drøm og virkelighet. Det er en effekt man også får av høre dette med begge bena trygt plantet på landjorda. Man kan bli sjaman av mindre.