cover

Comedy

Kevin Drumm

CD (1999) - Moikai / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Avantgarde / Eksperimentell rock / Instrumental

Spor:
Organ
Second
To the Ending!
Just Like Parvenu
Briefly
Organ Returns (slight difference)

Referanser:
Jim O'Rourke
Gastr Del Sol

Vis flere data

Se også:
Frozen by Blizzard Winds - Kevin Drumm & Lasse Marhaug (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Utfordrende gitarlyder av Kevin Drumm

Nok et spennende, men fortsatt ukjent navn, innen Chicagos undergrunnsscene.

Tenk deg at du blir overkjørt av en bulldoser. Ikke en gang, men hundre. Slik åpner nemlig Comedy av Kevin Drumm, mannen som varmet (?) opp publikum før Tortoise-konserten på Blå i Oslo.

Organ er bygd opp av en svært lang og tilsynelatende monoton enkelttone, jevnt avbrutt av dype støyfrekvenser. Utført med militær presisjon setter han sannelig lytteren i en situasjon det ikke er mulig å vri seg ut av. Etter et kvarters tid er det likevel vanskelig å ikke bli sugd inn i denne komposisjonen (særlig hvis du spiller høyt), og etter flere avspillinger så merker man den langsomme, men viktige variasjonen som faktisk befinner seg her. Slik blant andre Deathprod og Arvo Pärt tidligere har vist, går det an å utfordre lytteren ved hjelp av å fokusere på små endringer over tid. Du vil savne Organ når den stille buldrer vekk fra høyttalerne.

På det andre sporet, naturlig nok kalt Second, driver han igjen med toneterror. Denne gangen ved hjelp av en svært høy og gjennomtrengende frekvenslyd med en minimalistisk trommelyd i bakgrunnen. Den sklir raskt over i To the Ending!, som også er svingninger av en tone og høres først ut som en bilalarm hvor batteriene er i ferd med å bli svake, før de endelig flater ut i en ubehagelig høy tone, omtrent som man har tusen bier inne i øret.

Disse ulydene, som jeg velger å kalle det, kan faktisk være ganske plagsomme. Heldigvis er Just Like Parvenue en lang ambient reise inn i sirissenes bakgårdshelvete, og jammen fosser en reprise av Organ inn til slutt, og avrunder platen så nydelig brutalt at den faktisk frister til å settes på igjen. Dermed blir den tilsammen en halvtime lang.

Kevin Drumm setter definitivt alle sanser i helspenn med denne utgivelsen, som var klar allerede i 1999. Så vidt jeg vet er alle lydcollager eksperimentert frem ved hjelp av gitar, og hjelpemidler som bue og magneter.

Drumm flyttet til Chicago for en god jobb for byens handelsnæring, men vennskap med personligheter i byens avantgardescene, som O'Rourke, Ken Vandermark og Fred Lonberg-Holm hjalp ham til å bruke mer tid til å vri på gitaren sin, og takk for det.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Arve Henriksen - Sakuteiki

(Rune Grammofon)

...hvis linjen blir avbrutt, vil det ødelegge kunstverket...

Flere:

Cornelius - Point
Richmond Fontaine - Post to Wire