Genre:
Rock
Stiler:
Countryrock / Indiepop / Singer/songwriter
Spor:
Paperwings
Dancing
Birdcage
Inevitable
Air Show Disaster
Neverending
Big Deal
The Way You Look
Castles
Like Titanic
Parade
Lose My Head
Referanser:
Richard Buckner
Elliott Smith
Smog
Pedro the Lion
Se også:
Where Shall You Take Me? - Damien Jurado (2003)
Where Shall You Take Me? - Damien Jurado (2003)
Just In Time For Something - Damien Jurado (2004)
On My Way to Absence - Damien Jurado (2005)
On My Way to Absence - Damien Jurado (2005)
Jurado rocks!
Sintere enn vanlig lover Jurado å knuse stoler, som han nok kommer til å reparere etterpå.
Del på Facebook17.04.2002
Damien Jurado dukket opp først på Seattle-scenen på midten av 90-tallet. Han ble da omtalt som en "urban-folk singer/songwriter". Sub Pop ble fort oppmerksomme på Damien Jurado og tok ham inn i varmen. Etter et par singler ga han ut sin debutplate i 1997. To år senere ga han ut Rehersals for Departure til mer eller mindre panegyriske anmeldelser i store deler av musikkpressen. Etter ytterligere en plate i 2000 - Ghost of David - er han nå aktuell med årets I Break Chairs.
I Break Chairs markerer definitivt en ny retning for Damien Jurado. For det første har han med seg et fullt band (oppkalt etter en av hans EPer) på hele platen. Og dernest fordi vi på platen får oppleve herr Jurado i en langt røffere og mer rufsete utgave enn hva som har vært tilfellet på hans tidligere utgivelser. Det er allikevel å trekke det langt å kalle I Break Chairs for en spesielt rufsete plate. Selv når Damien Jurado bestemmer seg for å trå til er det strengt tatt ikke mer en middels rått. Allikevel er dette langt på vei et nytt rammeverk for hans melodiskriving og generelle musikalske uttrykk. Heldigvis viser det seg at det på ingen måte går på bekostning av hans gode og ofte lettere underfundige melodier som kjennetegner hans tidligere plater.
Også på I Break Chairs er det den gode, men allikevel rett-frem melodien som står i fokus. Damien Jurado har en egen evne til å finne balansen mellom det tilsynelatende ukompliserte og det skjellsettende,- så også på årets utgivelse. Det er en særegen nerve i Damien Jurados sanger som, dersom man ikke hører godt nok etter, godt kan fare lytteren hus forbi. Men dersom man virkelig lytter til denne mannen er det nesten umulig å ikke bli grepet av hans musikk.
Og med I Break Chairs opplever vi altså nok en måte å bli grepet av Damien Jurado på: den råe. Åpningssporet Paperwings kunne vært hentet fra en hvilken som helst Son Volt/Jay Farrar plate,- og den hadde vært et av høydepunktene der. Låten Dancing har en strålende kick-ass åpning som tulleguttene i Staind, Nickelback eller hvilket som helst av de nye liksom-tøffe amerikanske bandene bare kan drømme om komme i nærheten av. I tillegg finner vi en rekke mer nedstemte låter i god, gammel Damien Jurado stil. Særlig nevner jeg Inevitable, som er en aldeles strålende poplåt, og avslutningssporet Lose My Head som er en fantastisk flott melankolsk låt som man må ha et hjerte av sten for å ikke like.
Hele platen er ukomplisert men bra produsert av Dave Bazan (Pedro the Lion), uten fiksfakserier av noe slag. I Break Chairs er en rett fram og ærlig plate som presenterer Damien Jurado og hans Gathered in Song på en mer enn bra måte i delvis ny musikalsk innpakning.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp