Texas Rose, the Thaw & the Beasts

CD (2009) - Asthmatic Kitty / Tuba

Genre:
Rock

Stiler:
Sadcore / Folk / Singer/songwriter

Spor:
Rose
On Beginning
My Heart
Worn From the Fight (With Fireworks)
No Trouble
Thaw and the Beasts
We Kept Our Kitchen Clean and Our Dreaming Quiet
Down the Line, Love
Lucky Old Moon
Ignorance is Blues

Referanser:
Merle Haggard
Willie Nelson
Phosphorescent
Woven Hand
The Black Heart Procession
Songs: Ohia
The Flaming Lips

Vis flere data

Se også:
Cathedral - Castanets (2004)
First Light's Freeze - Castanets (2005)
In the Vines - Castanets (2007)
City of Refuge - Castanets (2008)

A black heart procession

Raymond Raposa svinner stadig dypere inn i bushen, og gir begrepet kosmisk country fornyet tillit.

Av Bjørn Hammershaug

28.09.2009

Han har vært med oss en stund nå, Raymond Raposa. Skjegget vokser villere og hattebremmen blir bare bredere hos denne moderne hobo fra California. Under artistnavnet Castanets har Raposa de siste årene gitt oss noen eminente utbroderinger innen depressiv country og spooky folk. Texas Rose, the Thaw & the Beasts befester ytterligere hans posisjon som spydspiss for denslags svartsinn - og den peker fremover mot nye kapitler i hans historie.

Omslaget hilser oss velkommen med tett skog. Dette bildet er ikke ment for å stenge oss ute, men er kanskje heller et signal om at Raposa for alvor er på vei inn i bushen, mot røttene, for å finne gamlekara; Willie, Merle & Co. Strukturelt sett kan mye av materialet nemlig relateres til the good old boys, men i kjent stil legger Raposa tempoet ned i kjelleren og setter sin egen skjelvne signatur på det hele. Det blir ikke akkurat noe hitmateriale av sånt, men du verden for en stemning han klarer å frembringe, der rustikk country støter på forstyrret uro og spartansk ensomhet. Til å dele sorgene har han med seg bra støtte i blant andre DM Stith, Jason Crane fra Rocket From the Crypt og Pall Jenkins fra sterkt relaterte Black Heart Procession. De bidrar til å skape godlyd over hele fjøla, og Texas Rose, the Thaw & the Beasts er Castenets' mest vellydende hittil, preget av å faktisk være produsert (av Rafter Roberts).

Hele platen duver i steelgitarer, kosmiske tangenter og Raposas lett gjenkjennbare intime knirkerøst. Med det insisterende åpningskuttet Rose markeres stemingen. I bånn ligger en ganske streit countrytrall, spisset med gospelkor, klapping og litt blås dras tankene både mot Green on Red cirka Killer Inside Me og Willie Nelson rundt Red Headed Stranger, mens Raposa selv er swinging drunk here on the porches without you, singing for you in the distances alone.... Nydelig.

Castanets har kvaliteter til å dvele over låtene i 5-6 minutter, slik som på nevnte Rose, men underkommuniserer egen styrke på Texas Rose, the Thaw & the Beast. 39 minutter og flere låter på rundt et par minutter er å nedvurdere de potensielt episke kvalitetene som ligger her - selv om flyten er nær sammenhengende. Stilbrudd kommer med Worn From the Fight (With Fireworks) og No Trouble med sine tunge beats og David Lynch-lignende twang, og jeg skulle gjerne hørt disse strukket ytterligere og utnyttet enda bedre. Men så har vi Dance, Dance, en seks minutters fortelling der Raymond Raposa viser til fullbyrder sine visjoner: "I packed up what was left of my shit in one bag and heads east..." mens "even the good neighbors kids they seemed more vicious than charming". Dette er musikk skapt av et oppskåret hjerte.

Når tiåret skal oppsummeres vil Castanets rage høyt der oppe. og dette kan like gjerne være Raymond Raposas definitive enkeltutgivelse. Han inviterer oss inn i skogen, jeg blir med.