Genre:
Rock
Stiler:
Instrumental / Blues / Minimalisme / Krautrock
Spor:
Curl
Pops
Sis
Motherless Child
Guitar Trio
Referanser:
Swans
LaMonte Young
Neu!
The Velvet Underground
Howlin' Wolf
Blues implosion!
New York frontmann setter seg i bluesens førersete og inviterer på en forrykende ferd fra Manhattan til Clarkesdale - via Köln.
Del på Facebook19.01.2006
En sann New York-legende, den hardtslående trommeslager Jonathan Kane dannet Swans med Michael Gira, har blant mange andre spilt med LaMonte Youngs Forever Bad Blues Band, Gary Lucas og Rhys Chatham (minimalisten som blant annet har skrevet en symfoni for 100 gitarer, der Kane var eneste trommis). I det hele tatt, Kane er en helt sentral artist i byens miljøer innen no wave, avantgarde, minimalisme og andre eksperimentelle avarter av moderne musikk. "A tornado trapped in a drum set" skriver Village Voice - her slippes han helt fri.
February er den drevne mannens første soloplate, hvor han gjør stort sett alt på egen hånd; spiller trommer, gitar og bass, skriver låter og produserer, og øser fra hele sin mangeslugne karriere krystallisert inn i en blues-kontekst. "He's powering guitar-driven minimalism into the blues, and the blues into guitar-driven harmonic maximalism" lover lappen som er klistret på omslaget, og det er så korrekt som det kan sies. Dette er en helt særegen plate.
Curl er 12 kompromissløse minutter med et rent motorisk bluesriff, det er musikk renskåret alt annet enn essensen, kjernen, groovet. Det er ingen statisk låt, til tross for at grunnkompet holdes konstant, det presise og blytunge drivet letnes med en lekne gitarlinjer og ikke minst en langsom oppbygning som enten sørger for at du danser i delirisk rus eller bare blir sliten i hodet. Andresporet Pops er bygd rundt samme lest, bare halvparten så langt, og på langt nær så sugende. Da er spretne Sis (snaue ti minutter) mer å foretrekke, som en evigvarende runddans på låven, en bondsk stomp med krautrock-kvaliteter som etterhvert bærer over mot progen. Et mer akustisk pusterom gis i form av Motherless Child, den mest luftige og melodiøse låten her.
Vi avrunder der vi startet. Guitar Trio er nok en 12-minutter, ført i pennen av nevnte Rhys Chatham (fremført da med blant andre Glenn Branca). Med en målrettet og ufravikelig sterk vilje fremstår Kane her som et Suicide i jam med John Lee Hooker, som Neu! hadde hypnotisert seg selv til Howlin' Wolfs bakhage for en raga i bomullsåkeren.
February er en plate i bluesens og rytmens tegn. Men det er like mye en mulighetenes plate, og minner om at våre begreper om musikalske genre gjerne kan utfordres av og til. Min innfallsport til denne er forklart i første avsnitt, men det hadde vært morsomt å høre hva bluesfolket hadde fått ut av den. Våger vi håpe på en visitt til Notodden i 2006?
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp