Elixirs

Guapo

CD (2008) - Neurot / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Forbuden eliksir

Guapo gjør en ny dyster utflukt i regnvåte kulisser fra Alien-filmene et eller annet sted i Tyrkia.

Av Dag Erik Asbjørnsen

Del på Facebook14.09.2008

Etter at grunnleggeren Matthew Thompson forlot Guapo omtrent på den tiden Black Oni kom ut (2005 – se omtalen av denne for bio-info om Guapo), har Daniel O'Sullivan og David J. Smith fortsatt som duo. Ikke at det høres i musikken, Elixirs er en ny dyster utflukt i regnvåte kulisser fra alle fire Alien-filmene på en gang - der det ondes øye følger din minste bevegelse og der fremmede livsformer fryder seg når fryktometeret tripper over i rødt.

Gjest Sara Hubrich (fiolin, bratsj) bidrar med gnissende teksturer mens O'Sullivan utfolder seg særlig på harmonium, el-piano og flygel (men også på bass, el-gitar, autoharp og noe elektronisk småtteri) og Smith smeller i langsom kino på cymbaler og gravkammer-basstrommer. Jewelled Turtle varer nesten et kvarter og er frastøtende vakker som et Hieronymus Bosch-maleri. El-pianoet bølger utrettelig kalde mollakkorder over oss mens dystre strykere får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss mens vi desperat og famlende leter etter progresjonen. Litt nøyere lytting avgjør definitivt at progresjonen er der, sporet har utvikling og forskjellige faster. Det blir stadig mer interessant utover, etter hvert som flere strengeinstrumenter kommer til og gir en sterk smak av folkemusikk fra midtøsten. Arthur, Elsie and Frances går mer i kategorien lealaus math-rock og gir prog-spotters en gylden mulighet til ivrig å telle taktskifter og taktarter.

På det tohodede monsteret Twisted Stems kaster Jarboe og Alexander Tucker inn gråtkvalte stemmer som de reneste klagekoner og klagemenn foran en ugjennomtrengelig trojansk mur av evig tungsinn. Den godeste Smith pisker perkusjon som en gal, uten at dette gjør nevneverdig skade.

Som en kontrast til det øvrige materiale kommer The Planks som en skranglende full-tempo låvedans i et innbilt fremtids-Tyrkia der larmende el-gitarer har fortrengt sazen. King Lindorm avrunder albumet på en slags pastoral måte der en blodrød sol forvinner under horisonten og du erkjenner du aldri vil oppleve dagslyset igjen.

Guapo har lykkes godt med denne plata på den måten at de ikke henger fast i sporet etter Black Oni, men har utviklet lyduniverset sitt videre. Dette er ikke musikk du kan like, men musikk du kan frykte. Elixirs er et lite, alkemistisk mesterverk som oser av svartekunster.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: