cover

Accumulation: None

Smog

CD (2002) - Domino / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Sadcore / Lo-fi

Spor:
Astronaut
A Hit
Spanish Moss
Chosen One
Floating
Real Life Dress
Came Blue
Little Girl Shoes
Cold Blooded Old Times
White Ribbon
I Break Horses
Hole in the Heart

Referanser:
Cat Power
Jessica Billey
Sebadoh
Silver Jews

Vis flere data

Se også:
Knock Knock - Smog (1999)
Supper - Smog (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Ti år med (smog)

Bill Callahan har endelig samlet noen av sine mange obskuriteter på plate.

Bill Callahan vokste ganske raskt fra å være en av cirka ti millioner småfrustrerte amerikanere med kassegitar, til å bli en av vår tids mest markante låtskrivere og utøvere av personlig tristesse. Fra skrale hjemmelagde kassetter og noen haltende utgivelser tidlig på 90-tallet har det stort sett gått oppover med den nedstemte mannen. Gjennom helstøpte albumklassikere som det nakne mesterverket The Doctor Came at Dawn (1996), country-pregede Red Apple Falls (1997) og potente Dongs of Sevotion (2000) har vi fått anledning til å bli godt kjent med hans musikalske og sjelelige utvikling gjennom artistnavnet Smog (som skal skrives (Smog) for å være helt korrekt).

Parallelt med sine album har Smog Callahan gitt ut en anseelig mengde singler som nå kan være ganske så harde å få tak på. Derfor kan de av oss med enkelte hull i samlingen ta i mot Accumulation: None med åpne armer. Her er det samlet sammen tolv spor fra 1991-2002 som tidligere har vært spredt rundt på ymse steder, og den inneholder både radio-opptak, single-kutt og til og med et helt nytt spor.

Det går litt hulter til bulter med årene i låtrekkefølgen, men det skjuler ikke at både lydbilde og låter har tatt store skritt fremover siden de første forsøkene. Platen starter og slutter med opptak fra 1991, og de korte snuttene Astronaut og Hole in the Heart er som rammer rundt resten av innholdet. Sistnevnte låt er hentet fra singelen Floating (1991), der også det snaue og skurrende tittelkuttet er tatt med som en liten obskuritet.

Chosen One var det beste sporet fra tredjeskiva Julius Caesar (1993), men denne nydelige versjonen må være fra en noe senere John Peel Session, i likhet med fantastiske I Break Horses (opprinnelig fra Kicking a Couple Around, 1996). Begge skal dermed være å finne på singelen Cold Blooded Old Times (1999). Chosen One kommer særlig til sin rett med en renere lyd, mens I Break Horses ikke når helt opp mot albumutgaven. Det er en mektig låt, og selv om jeg foretrekker den lavmælte og enkle albumutgaven (pluss den sure koringa) står denne hymnen frem som et av samlingens høydepunkter. I kraft av å være blant Callahans beste låter er det uansett på plass å ta med begge.

Fra de eldre dagene finner vi også singelen A Hit (1994), som viser Smog på sitt mest primale og fengende:

It's not going to be a hit
so why bother with it...
I’ll never be a rock'n'roll saint
Cause I can't sing
I'll never be a Bowie
I'll never be an Eno
I'll never be a Bowie
I'll never be an Eno
I'll only ever be a Gary Numan

Ikke den mest optimistiske starten på en karriere, men med den befriende svarte humoren inne i det mørke og selvutleverende som alltid har vært en viktig del av Callahans tekster. Dette er skikkelig hjemme-mekk som høres ut som Weezer på diesel, men bak det skitne lydbildet hører vi hvor gode låter Callahan skrev tidlig i karrieren, og som pekte fremover mot hans senere utgivelser. A Hit må forøvrig ikke forveksles med den noe senere Be Hit (fra Wild Love, 1995), som ertet på seg en del jenter med linjen "Every girl I've ever loved, has wanted to be hit..."

Bill Callahan blir vel som han sier aldri noen stor stjerne, men han kan absolutt synge, og tok et skritt i riktig retning ved å våge å avsløre sine gode låter gjennom en mer akustisk renskåren form. Det blir til tider skjært smertefullt helt inn til beinet, noe som best kan høres på min favorittsingel Came Blue/Spanish Moss (opprinnelig utgitt på Hausmusik, 1997), og endelig slipper jeg å forlate huset for å høre den! Dette er Smog på sitt beste; nedstrippet, intenst og gråtkvalende vakkert. Jeg mener Callahan var aller mest hjerteskjærende i perioden rundt The Doctor Came at Dawn og Red Apple Falls, og disse to sporene bidrar ytterligere til å bekrefte det. I noenlunde samme gate finner vi også Real Live Dress (fra Manta Rays of Time, 2000, en obskur Aussie-EP) og Little Girl Shoes (fra singelen Ex-Con, 1998). Vi får også en akustisk versjon av High Fidelity-hitten Cold Blooded Old Times (her fra b-siden på singelen Held, 1998).

White Ribbon er ikke utgitt tidligere, og er så vidt meg bekjent en helt ny låt. Den lover godt for hva Bill Callahan akter å foreta seg fremover. Nå har han i de senere årene beveget seg noe nærmere et mer band-orientert og variert uttrykk, noe det høres ut som han har tenkt å føre videre. White Ribbon er en hypnotisk låt med gråtende el-gitarer, og akkurat så langsom og lengtende som Bill Callahan kan være.

Accumulation: None har blitt en såpass variert samler at jeg ikke nøler med å anbefale den til både nye og gamle fans. Vær klar over at platen viser et snitt av Smog gjennom hele karrieren så langt, så da kan du selv velge hvor du skal gå etter denne (og hvis du spør meg så anbefaler jeg Red Apple Falls som en god start). For gamle Smog-hoder vil det kanskje være litt skuffende at det bare er valgt ut 12 spor når man først skal lage en slik oppsummering, men i stedet for å klage over mangler får vi heller håpe på en oppfølger en gang i fremiden. Det er nok å ta av.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ghostface Killah - Fishscale

(Def Jam)

Vår mann setter et par pils på at Ghostface har levert det feteste New York-albumet i 06.

Flere:

Old Man Gloom - Christmas
Marissa Nadler - Little Hells