cover

Just Because I'm A Woman

Diverse artister

CD (2003) - Sugar Hill / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Countrypop / Bluegrass / Folk / Akustisk / Voksenpop / Singer/songwriter

Spor:
9 To 5
I Will Always Love You
The Grass Is Blue
Do I Ever Cross Your Mind
The Seeker
Jolene
To Daddy
Coat Of Many Colors
Little Sparrow
Dagger Through The Heart
Light Of A Clear Blue Morning
Two Doors Down
Just Because I'm A Woman

Referanser:
Dolly Parton

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Eleven and two

Dolly Parton har to store fordeler. Stemmen, og de tidvis sterke låtene hun skriver.

Ja, jeg er klar over at Shania Twain har fått slippe til på denne samlingen. Ikke nok med det, hun har fått slippe til på den kanskje aller beste sangen Dolly Parton har skrevet. Men jeg tror vi lar akkurat det ligge. "Don't go there", som amerikanerne sier.

Et annet bidrag som kan forbigås uten videre omtale, er Melissa Etheridge sin forferdelige versjon av like forferdelige "I will always love you", den som Whitney Houston skreik på begynnelsen av nittitallet, ja. Me'shell N'degeocello gjør dessuten en trip-hoppa versjon av "Two doors down", uten at sangen blir noe bedre av den grunn. Sinead O'Connor er sitt vanlige jeg, vi snakker om voldsomt overføleri, med andre ord. Men "Dagger through the heart" er en god sang, og Sinead klarer heldigvis ikke å ødelegge den helt.

Da var drittjobben gjort. La oss heller snakke om godbitene på "Just because I'm woman: the songs of Dolly Parton".

Pompcountrydronningen Alison Krauss gjør en hederlig innsats på "9 to 5", som denne gang leveres i en sumpete bluegrass-versjon. Norah Jones gjør det hun kan best; lounge-country like vakker og lytefri som dama selv. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd at "The grass is blue" var skrevet av Norah Jones. Det samme kan sies om Kasey Chambers tolkning av "Little sparrow".

Både Joan Osborne, Mindy Smith, Shelby Lynne og hennes søster Allison Moorer gjør gode versjoner av gode sanger. Det er kanskje unødvendig å påpeke, men Emmylou Harris stråler like vakkert som alltid. Og hennes sangvalg er selvfølgelig upåklagelig.

Dolly selv gjør en nyinnspilling av den småcorny likestillings-fakkelsangen hun skrev fordi ektemannen hadde problemer med å godta at hun hadde hatt andre menn før hun giftet seg med ham.

Det suppete innholdet til tross, Dolly Parton har to store fordeler. Stemmen og de tidvis sterke låtene hun skriver.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sleepy Sun - Fever

(ATP Recordings)

Øya-aktuelle Sleepy Sun har sluppet sitt andre album, nok en god grunn å dukke opp i Middelalderparken også i år.

Flere:

Belle & Sebastian - Push Barman to Open Old Wounds
Arve Henriksen - Chiaroscuro