cover

Buried in Oblivion

Into Eternity

CD (2004) - Century Media

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Prog / Death metal

Spor:
Splintered Visions
Embraced By Desolations
Three Dimensional Aperture
Beginning Of The End
Point Of Uncertainty
Spiralling Into Depression
Isolation
Buried In Oblivion
Black Sea Of Agony
Morose Seclusion

Referanser:
Dream Theater
Iron Maiden
Death

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Spiralling into orgasm

Liker du progressiv, eller death metal skal du ikke se bort ifra at Into Eternity serverer deg årets plate allerede nå.

Into Eternity. Ja, det er bare å merke seg navnet først som sist, for dette bandet vil dere garantert høre mer om i fremtiden. Med Buried in Oblivion har de klart å lage albumet som vil sette dem på metal-kartet en gang for alle.

Bandet holder til i Canada, og består av fem karer som i aller høyeste grad vet hvordan de skal håndtere instrumentene sine. Dette viste de allerede på deres selvtitulerte debutskive fra 2000, hvor de introduserte lytterne for en spennende blanding av progressiv og death metal. Bare enkelte låter av høy kvalitet den gang, men all honør til Century Media som så potensialet allerede da og signet bandet. Dead or Dreaming ble sluppet året etter - i samme stil som forgjengeren. Denne gangen fikk også undertegnede øynene opp for kvintetten. Ingen perfekt skive dette heller, men både produksjonen og stilen var mer finslepen. I tillegg innholder albumet flere kvalitetslåter enn deres første fullengder, hvilket gjør at den ofte finner veien til spilleren min. (Sjekk ut Dead or Dreaming, Distant Pale Future og Absolution.)

På Buried in Oblivion fortsetter Into Eternity i samme stil som på forgjengerne. Denne gangen har de derimot klart kunststykket å lage ti låter hvor nesten alle kunne blitt gitt ut som singler. Band som Dream Theater, Iron Maiden og Death finnes nok garantert i platesamlingene til disse karene. Påvirket av disse bandene er de ihvertfall, og på Buried in Oblivion får vi servert en slags suppe av de nevnte bandene - en deilig sådan, krydret med Into Eternitys egne varemerker.

Et av disse varemerkene er et meget variert spekter av vokal. Her går det i alt fra growling til rene hamoniske partier. Vokalharmoniene som brukes i refrengene er til tider så fengende at de er umulige å ikke synge med på. Den rene vokalen er for øvrig noe av det som har forbedret seg mest siden debutskiva. Da kunne den høres ut som en slags billig 80-talls powermetal-vokal. Litt 80-talls powermetal kan det vel for så vidt ennå minne om, men nå har den fått en ny og moderne tvist som passer musikken utmerket. Når det gjelder growlingen føler jeg at det fremdeles er en del å gå på. Den kunne med fordel ha vært både dypere og bedre. Det som kanskje imponerer mest med Into Eternity er imidlertid gitarene. Rob Doherty og Tim Roth (nei, ikke skuespilleren) tilfører virkelig bandet noe helt spesielt med sitt gjennomgående tekniske og drivende spill.

Buried in Oblivion har den gode egenskapen at jeg alltid hører sangene fra spor en til ti. Med ett unntak: Spor seks, Spiralling into Depression, spilles som regel en ekstra gang før neste spor får slippe til. Vi har ikke kommet langt i 2004 ennå, men jeg mistenker at denne, med sine vers bestående av herlig gitardriv og growling som ender opp i et umenneskelig fengende singalong-refreng, vil havne høyt på min personlige liste over årets låt. Denne sangen trengte jeg virkelig nå. Har flere ganger den siste tiden tatt meg selv i å synge på en del poplåter av den tvilsomme sorten i dusjen. Slikt kan fort skade metal-imaget jeg har jobbet hardt og lenge med å opparbeide, og derfor føles det ekstra godt å få inn litt metal på badet igjen.

Into Eternitys album blir bare bedre og bedre, og det hersker ingen tvil om at disse karene har potensiale til å lage mange store plater i fremtiden. Det må vise seg å bli et ekstremt bra musikkår hvis ikke denne skiva skal havne på min topp 10-liste for 2004. Skiva passer for øvrig utmerket i kombinasjon med en øl eller seks.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ghostface Killah - Fishscale

(Def Jam)

Vår mann setter et par pils på at Ghostface har levert det feteste New York-albumet i 06.

Flere:

North Mississippi Allstars - 51 Phantom
Humanoid - Sessions 84-88