cover

First Conversation

Cæcilie Norby

CD (2002) - Blue Note / Capitol

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Standards / Lounge

Spor:
For Heaven's Sake
Leaving Town For The Weekend
Never Let Me Go
First Conversation
Hallelujah
Here's To Life
Gentle On My mind
Kyrie
Midnight Sun
You Must Believe In Spring
Tea In The Sahara
Only The Young

Referanser:
Ute Lemper
Radka Toneff
Diana Krall
Judy Garland

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Sval og vakker

Norby sender popen inn i jazzen, men uten å frembringe nyvinninger. Ro og behag derimot...

De som kikket innom SVT2 på kvelden 26. januar kunne fått et lite innblikk i denne danske musikerens arbeidsmetoder. Under den relativt spennende samsatsingen "Stereo" fra Sveriges Television og Danmarks Radio, har svenske og danske artister utvekslet låter for gjensidige tolkninger av hverandres materiale, hvorpå de har avsluttet med en samlet fremføring av en låt fra felles referansebakgrunn foran et lite studiopublikum. Denne aktuelle kvelden var det altså Cæcilie Norby som - lett overraskende - utvekslet åndsverk med David Fridlund fra David & The Citizens.

Det var en tilsynelatende meget meningssterk og bastant dame som hadde arbeidet fram sin egen jazzifiserte versjon av Davids Something, Not Sunlight. Norby kjørte proff musikerstil mens hun under øvingene stoppet musikerne og forlangte mer markante overganger, mer luft, en annen toneart, og lignende. Ikke slikt jeg blir voldsomt sjarmert av, men under en liten sekvens der Norby fikk lufte sine egne tanker rundt prosjektet fattet jeg litt mer interesse for denne artisten. I et lite øyeblikk avslørte hun hvor vanskelig det var å slippe kontrollen over eget materiale til andre. Når hun nå likevel gjorde det var det med en sportslighet som tilsynelatende kostet henne mer enn andre, men like fullt altså; en sportslighet.

Skulle egentlig bare mangle, sier nå jeg. Norby har i de siste årene utfoldet seg over andres materiale med en blanding av en habil jazzmusikers dyktighet og noe jeg velger å kalle en intellektuell lekenhet. Et slags kjennemerke har blitt en - for enkelte - "drøy" genrekryssing. Norby velger svært gjerne kjente låter fra popmusikkens digre katalog for å sette dem inn i nye lydbilder og jazzbeslektede genre. Dersom jeg forstår henne rett er det ikke genren låten er kjent gjennom, men låtas iboende musikalske kvalitet som er det viktigste. Akkurat der må jeg i så fall si meg prinsipielt enig, men man skal samtidig være forsiktig med å kimse med folks følelser for originalen eller andre etablerte versjoner.

Det merker jeg litt på meg selv i møte med flere av de kjente låtene hun legger ned i rearrangerte versjoner her på First Conversation. Stings Tea In The Sahara ender for eksempel opp som et av de mest overflødige bidragene til denne skiva. For all del, den smelter godt inn i platas lydbilde som helhet, men jeg er samtidig nesten litt skuffet over at hun ikke har fjernet seg enda mer fra originalen i både melodi og arrangement. Noen flere grep og kunstneriske friheter kommer til nå hun tolker Leonard Cohens nesten utspilte Hallelujah. Nok en gang blir jeg imidlertid litt avmålt så lenge hun ikke evner å tilføre selve låta, teksten og melodien noe som kan sette den i et nytt lys. Det er først etter at stamlåta er avsluttet at hun klarer å frembringe gripende stemninger opp mot Neville Brothers og Daniel Lanois ved å sette inn et ambient lydbilde under vokale utfoldelser og dramatiske strykere.

Sett under ett er First Conversation en meget velspilt, homogen og veeeldig frodig og vellydende affære. Det dukker faktisk ikke opp så mange dramatiske vendinger som man skulle tro, eller kanskje ønske. Materialet løper stort sett i en trekant dannet av hjørnestenene nattklubbjazz, rytmisk og sval latinojazz og behagelig jazzpop. Ikke særlig utfordrende, med andre ord, bare veldig behagelig og dyktig utført. Graden av kontrovers vil nok eventuelt være bestemt av hvor vidt du har et spesielt forhold til noen av låtene fra tidligere. For egen del foretrekker jeg nok Diana Kralls versjon av Midnight Sun (fra soundtracket til Midnight In The Garden Of Good And Evil), uten at jeg kan si at det er vesentlige forskjeller som bringes til torgs her. Og når det kommer til Gentle On My Mind, sikkert best kjent for de fleste gjennom Glen Campells country-tolkning anno 1967, vel... hva kan jeg si? Norbys plassering av låta i et tropisk jazzbilde, komplett med underliggende Hammond-orgel får meg egentlig mest til å tenke på den tyske sleazeren Mambo Kurt. Ikke så mye irritasjon som muntrasjon, hvis du forstår hva jeg mener.

Norby bidrar på sin side med tre egne komposisjoner; Leaving Town for The Weekend, First Conversation og Kyrie. Av disse tre er det nok Leaving Town... og Kyrie som best forteller noe om Norbys kapasitet som komponist. Leaving Town... er en flott og velorkestrert liten småjazza lounge-sak, mens Kyrie er et vakkert stemningsbilde, malt ut med arrangør/medkomponist Lars Danielssons svenske lyrikk. Når man hører plata tvers igjennom klarer imidlertid ikke jeg å høre at disse låtene har noen "egen stemme" eller egen klang opp mot de øvrige. Således har jeg litt vanskelig for å få tak i det som er essensen av Cæcilie Norby. Hun fører en flott, merkverdig stødig og meget ørevennlig vokal, javisst, men hadde jeg klart å skille henne fra en røss andre sterke vokalister dersom jeg en kveld skulle passere en nattklubb der tonene hennes sev ut gjennom dørsprekkene? Produksjonsarbeidet og de musikalske arrangementene hennes er på sin side overordnet upåklagelige. Mon er det det som er hennes tyngste signatur?

Plata som helhet ender i hvert fall opp som meget velorkestrert og habil underholdning, sterkest anbefalt for late sofakvelder, dog uten at Nordby presenterer en stemme som kan bidra til å gi det i utgangspunktet varierte stoffet et vokalt identitetsmerke.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Dizzee Rascal - Showtime

(XL)

19-åring fra London hamler opp med hip hop-storheter på begge sider av dammen. Big up!

Flere:

Nuspirit Helsinki - Nuspirit Helsinki
Vapnet - Döda Fallet