cover

Scando-Nøva: Future Sounds From The Scandinavian Underground

Bjørn Torske & Zak Frost & Diverse artister

CD (2002) - Fuego Records / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
House / Club / Chillout

Spor:
Funky Biznizzz
Last Thing (Bjørn Torske Remix)
First Base On The Moon
Groove Protocol
Reykjavik Rainbow
Stripped Down
Barracuda
Take To The Sky
Electronic Ghetto Twist
Sexy Love (Röyksopps Romantiske Sloyd)
The Real Jazz (Erot Remix)
Kinky People (Strangefruit Daisy Age Mix)

Referanser:
Bjørn Torske

Vis flere data

Se også:
Trøbbel - Bjørn Torske (2001)
Nedi Myra - Bjørn Torske (1998)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Nova Nordica

Bjørn Torske og Zak Frost gjør Skandinavia og litt til på Scando-Nøva med en forkjærlighet til Bergen og chilla rytmer.

Elleve år etter samleskiva Nova Norvegia har det elektroniske miljøet hevet blikket over landegrensa og utover Oslo-gryta i en hyllest til den skandinaviske undergrunnen. Eksil-tromsøværing Bjørn Torske og hans makker fra London, Zak Frost (kjent fra deepblue-konsptet), presenterer deres versjon av hva som bobler under overflaten i Danmark, Sverige, Island og Norge anno 2002.

Scando-Nøva gis en sløy start med Erlend Sellevoll alias Ralph Myerz og hans Funky Biznizzz. Det finnes ikke noe søvnig over denne mannen, og han leverer bra varer også uten følge av The Jack Herren Band. Når Bjørn Torske entrer skiva er det med jentene i Ephemera under armen. På snedig vis har Torske transformert en av fjorårets popperler til dubaktig bestefarhouse. Det som høres ut som et pumpeorgel dominerer rytmen sammen med en blytung bass og trommer med nok delay. Bare innimellom trer Christine Sandtorvs svevende vokal inn i lydbildet, og krydrer på sjarmerende, jentete vis. En fin poplåt har blitt til et morsomt eksperiment i Torskes kyndige hånd.

Etter at nordmennene har tatt seg av åpningen ligger gulvet klart for at resten Skandinavia og Island skal boltre seg. Først ut er svenskene Daniel Nordh og Carl-Henrik Hallén som skjuler seg bak Basecamp Wolf. Uttrykket er lett og tydelig inspirert av 80-tallspop med Alphaville-aktige keyboardriff og storslagne rytmer. Søta bror leverer et mer oppdatert lydbilde i form av Quants Groove Protocol med hektiske rytmer over syntetiske effekter som utgjør bruddstykker av en melodilinje. Islands eneste bidrag på skiva kommer under navnet Tommi White og hans Reykjavik Rainbow. Småfunky gitar- og tangentlinjer strever med en dominerende buldrerytme, og blir vel anonyme i miksen. Islendingen leverer heftige rytmer for dansegulvet, som ikke kommer til sin rett i dette utvalget. Når danske Ben Horn overtar med Stripped Down er det med en like intenst rytmeføring og eksplosive blåsere som akkompagnement. Resultatet er en helfunky oppvisning i måtehold, med et uttrykk som er, nettopp, strippet for all unødvendig staffasje. Tilbake er kun bruddstykker av blåsere og vokal med en effektiv rytme på toppen.

Det er norske artister som dominerer utvalget med seks helnorske låter i tillegg til en norsk remiks av svenske Thomas Krome. Med dette som bevismateriale kan man hevde at utvalget er vel selvsentrert til tross for at det holder høy kvalitet. Når man i tillegg er klar over at artistene Ralph Myerz, Ephemera, Bjørn Torske, Doc L. Junior, Röyksopp og Malin har åpenbare koblinger til Bergen og det ekspansive miljøet rundt Tellé er det på sin plass å etterlyse mer variasjon i låtutvalget. På den annen side holder det elektroniske miljøet i Bergen så høy kvalitet nå om dan at både Bjørn Torske og Zak Frost nok kan forsvare bergensfetisjismen de fremholder på Scando-Nøva.

Olav Brekke Mathisen er et nytt bekjentskap for undertegnede. Med drømmende vokal og leken fløyte er Mathisens bidrag, Take To The Sky, den mest positive overraskelsen så langt i utvalget. Dessverre greier jeg ikke å sette like stor pris på mestermøtet mellom Anneli Drecker og Röyksopp. På underlig vis blir både Röyksopp og Drecker anonyme i denne remiksede versjonen av Sexy Love. Drecker reduseres til stønnende syngedame, mens Brundtland og Berge leverer primitive rytmer uten deres vanlige følsomhet for vokalister. Heldigvis retter Erot opp i remikseræren på en smakfull versjon av Thomas Kromes The Real Jazz.

På avslutningslåta har bergensbølgeprinsessen Malin med seg litt av et drømmelag på Kinky People, hvor ringrevene Rune Lindbæk, Torbjørn Brundtland og Ole Johan Mjøs har bidratt i realiseringen. Gamlefar Strangefruit håndterer remikserrollen i et gledelig gjenhør med min favoritt-DJ her til lands. En flott avslutning på en fin rundreise hånd i hånd med våre nærmeste naboland.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Giant Sand - proVISIONS

(Yep Roc)

Some say it's the end time, some say it's all just begun...

Flere:

Trygve Seim - Sangam
Diverse artister - I Love Techno: 10 Years - The Classics