cover

Sommer Hele Året: 96-04

Folk & Røvere

CD (2003) - Voices Music & Entertainment (VME) / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Pop

Stiler:
Trip hop / Elektronika

Spor:
Englestøv
Astronaut (Radio edit)
Pepperkakemann
Århundrets Party
Hengekøye
Bris (Radio edit)
Fru Hagen
Yess! (Single versjon)
Kakao
Dust
OK Historie
Ihvertfall Litt
Utadæsjælåpplevelse
Medisin
Dametrøbbel (A-Å) (Ny miks)
Helt Perfekt (Remiks)
Splitterpine (Single edit)

Referanser:
Soul II Soul
Beady Belle
Peach Union
DumDum Boys
Saint Etienne

Vis flere data

Se også:
Bagateller - Folk & Røvere (2002)
Ting Vi Skal Gjøre Før Vi Dør - Folk & Røvere (2005)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Tap og vinn med samme sinn

En ujevn musiker oppsummerer en ujevn karriere med en ujevn samler.

For de musikkmytomane der ute trekker vi her fram et av norsk popmusikkhistories mest kuriøse innslag. Da Folk & Røvere platedebuterte med Vi Som Ikke Har Opplevd Krigen i 1996, var norsk presse raskt på plass for å sette fokus et stykke unna det som strengt tatt var relevant. Ikke bare "rappet" Ulf Nygaard på norsk, han ble ledsaget av jazz-sangerinnen Beate Slettevoll Lech som til alt overmål sang på sin klingende Ørsta-Volda-dialekt.

Kors i taket, da våkna målfolket i gamlelandet. Tenke seg til, sånn derre moderne elektronisk musikk, åsså til alt overmål på nynorsk, da gitt! Nei, detta var for gjevt til å gå upåaktet hen. Resultatet ble at oppmerksomheten rundt Folk & Røveres diskrete trip-hop-revolusjon fullstendig ble kuppet av det faktum at de fikk en pris for fremming av nynorsk. Ja, også hadde vi dette grepet med å sample Landsfaderen, da, selveste Einar Gerhardsen, og inkluderingen av ham på singelen Pepperkakemann. Hva mente de, lissom? Var det en sånn derre ironisk Generasjon X-greie, eller lå det noe dypere å forske i?

Pfff! Stryk alt dette pisset. Vi Som Ikke... er i retrospekt ikke noe spesielt godt album, uten at det har noe med målform eller Gerhardsen å gjøre. Det er imidlertid bittelitt interessant i egenskap av å være et av de få norske albumene som tydelig tilkjennegir en direkte affeksjon for nettopp cafévennlig trip-hop - en genre som allerede hadde rukket å få sine første skjellsord blant trendnissene i opphavslandet England. En måte å se det på er å trekke konklusjonen at musikk-Norge som vanlig henger etter resten av verden. Nei, det blir for gnagete. Nå i ettertid, og fire F&R-album senere, syns jeg det er morsommere å se Ulf Nygaard som en musiker som hele veien er håpløst ute av takt med resten av musikkbransjen i dette landet.

Dette er ikke noe forsøk på å glorifisere Nygaard, som etter Slettevold Lechs avhopp i 1998 har vært eneveldig ansvarlig for de uransaklige sti-valgene Folk & Røvere har tatt. Men, jeg syns han skal ha kredit for å våge å stikke ut hodet og drive med sine egne ting, uavhengig av bransjekonvensjoner og musikkmiljøet for øvrig. På sitt beste er han en habil sample-estetiker, på sitt verste, tja, hva er det han sier selv på en singel her... litt sånn dust. Et temmelig stort spenn å bevege seg i, og samtidig en tvetydig karakteristikk som beskriver materialet som legges ned på denne samleren.

Utgangspunktet for Sommer Hele Året er meget godt. Nygaard står selv for låtutvalget og gir således samleren en kredibel signatur. Alle involverte musikere krediteres med sine respektive roller, som seg hør og bør. Samtidig avslører han seg nok en gang som en musikknerd av dimensjoner da han har valgt å kommentere samtlige vedlagte låter - og i tillegg alle de fem F&R-albumene. Kommentarene understreker for øvrig Nygaards "ta meg som jeg er"-holdning: Her sies det snarere for mye enn for lite, sånn som alle dedikasjonene til kjæresten, den indignerte opprippingen av en krangel med NRK-produsenter i 1996, og ikke minst den lettvinte omgangen med ordene "hit" og "suksess" i forbindelse med låtenes radiospill. Ærlig, enkelt og tidvis patetisk, akkurat som tekstene på flere av låtene.

Med en tittel som Sommer Hele Året har muligens sommerfølelsen vært en veiledende stjerne i låtutvalget. Uansett er jeg ikke helt enig i at dette er de beste (sommer)låtene Folk & Røvere har å by på fra sin svært ujevne katalog. For min del ville jeg glatt luket ut Århundrets Party, Kakao, Ihvertfall Litt, det nye, Dumdum Boys-aktige sporet Englestøv, og det smått tafatte forsøket på å gjenskape de tidlige dagene med Slettevoll Lech i Medisin. I kommentaren til Folk & Røveres største salgssuksess, Utadæsjælåpplevelse, sier for øvrig Nygaard: "Sjelden har jeg vært borti en låt som har blitt så hatet og så elsket som denne." Vel, sett meg opp blant de mest intense haterne her og nå. Sammen med samlerens andre Ravi-bidrag, Dametrøbbel (A-Å), er den noe av det mest enerverende og grønnjævlige som er gitt ut på plate her i landet. Det er nesten utrolig at det er det samme bandnavnet som ble festet til det strålende elektronika-stykket Hengekøye i 1996.

Jeg syns også at det er trist at Oslo-albumet kun er representert med sommerschlegeren Yess! - her savner jeg spesielt de sløye sporene Pille og Nuzz. Det helhetlig sett flotteste albumet, Kaustisksoda (1997), kunne også vært sterkere til stede. Den bedagelige Bris, den søte Fru Hagen (med sin geniale Spinners-sample) og den sleazy coverversjonen av Dumdum Boys' Splitter Pine er alle habile valg, men for min del kunne de godt skjøtet på Cowboy & Indianer, og ikke minst den fabelaktig arrangerte Prozac.

Sommer Hele Året er ikke en spesielt god, men likevel en meget representativ samler. Liksom alle av Folk & Røveres album blir det aldri tvers igjennom bra, men mellom alle skivebommene kommer man ikke utenom at Ulf Nygaard og Co. har signert en serie behageligheter, og i tillegg en og annen virkelig godbit også.

comments powered by Disqus

 



Pi Ivaro
2005-05-08sterkt album

Dette er en av de bedre norske skivene som er gitt ut mener jeg. Her kan du faktisk ligge i hengekøyen, lukke øynene og føle hver sang nesten hele platen igjennom, når jeg sier nesten er dette fordi det er ett par sanger som har fått vel mye radiotid innimellom.

Flere vokalister på en skive er alltid ett pluss i mine ører, da dette gir ett bredere spekter og større kontraster i skiven.
Absolutt å anbefalle

Øyvind Adde
2006-02-08Re: The Spinners, ikke Jackson 5

Riktig, riktig. Fakta rettet opp i dag. Takk.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo