cover

Lost Horizon

Friends of Dean Martinez

CD (2006) - Glitterhouse / S2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Instrumental / Surf / Ørkenrock / Cinematisk / Post-rock

Spor:
Landfall
Dawn
Heart of Darkness
Somewhere Over the Waves
All in the Golden Afternoon
Two Hundred Miles
Hidden Out of Sight
Dusk
Departure

Referanser:
Japancakes
Brokeback
The Hylozoists
Ennio Morricone
Daniel Lanois

Vis flere data

Se også:
Wichita Lineman - Friends of Dean Martinez (2001)
Under the Waves - Friends of Dean Martinez (2003)
Random Harvest - Friends of Dean Martinez (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Lounge Lizards

En oase i ørkenen. Lang solnedgang, åpen himmel. Endeløs horisont. Tre venner sitter der borte i skyggen.

"Maybe there's not much to be said about an instrumental album." Sitat Bill Elm. Kanskje, men vi får prøve litt likevel:

Elm aka Dean Martinez og hans frender har cruiset langs de støvete ørkenveiene der nede i grenseområdene i mange år nå. De har tatt oss med i åpne biler, servert tequila på spøkelsesbarer og vist oss brennende solnedganger bak glødende western-kulisser. De har alltid vært på vei, alltid tatt oss med videre, gjennom varme, late dager til bekmørke, truende netter. På Lost Horizon har de stanset bilen, viftet bort fluene og satt seg ned i skyggen for å skrive et nytt postkort fra langtvekkistan. Poststempelet avslører at de fremdeles er et eller annet sted i sørvestlige USA der himmelen er vid og perspektivene uendelige, at de nå er en stram, enhetlig trio og at pausen deres varer i cirka 40 minutter, from Dawn till Dusk.

Etter 10 år på veien er det ikke lenger de store overraskelsene over FoDM, mer den egenartede elegansen de fremdeles finpusser og rendyrker, og ikke minst det delikat lydende bilde i widescreen de ruller opp, nå mer abstrakt penslet enn noensinne. Selv om geografien er de store, åpne landskap, så inkorporerer de elementer av både post-rock (Mogwai, Explosions in the Sky), Fahey-gitarer og ambient inn i sin lille ørkenlounge, langsomt surfende på sandynene i solnedgangen.

For det er ingen flammende lidenskap over Lost Horizon, heller en nær resignert stemning av stillstand, om ikke stillestående, så en form for fredelige ettertenksome dager i solen. Dype drag av steelgitar, pakket rundt med dyner av synth, lette trommedask, en gitarlinje som stryker forbi. Mike Semple lar riktignok el-gitaren dominere med ganske harde tak hist og her (Heart of Darkness, Hidden Out of Sight), men Lost Horizon løfter ingen tak eller blåser opp til voldsomt uvær. Landfall vil sette deg i rett modus; 8 minutter med ren vellyd, så tilbakelent og lettdrevet at det bare er å legge seg tilbake å nippe til tonene som flyter forbi.

Det er og blir Bill Elm som utgjør FoDM, det er hans steel som pensler ut de store bildene. En låt som Dawn gynger som en hengekøye over vibrererende asfalt i sommerbrisen. Somewhere Over the Waves, All in the Golden Afternoon - titlene taler sitt tydelige språk. Disse oasene av noen låter som dupper i vannkanten, myser skrått mot sola og bare dovent følger vinden til de forsvinner et sted i horisonten, two hundred miles unna. Det er ikke materie som tar pusten fra en, snarere senker pulsen og gir rom for andre tanker. Når de pakker sammen for sin Departure så er det ikke med stor dramatikk, kanskje en tanke vemod, ingen tårer. På med hatten, senk bremmen, ned med taket, et siste blikk over skulderen. Morricone vinker slapt i det fjerne. Lanois ser opp et øyeblikk. Fahey spiller på radioen. Bilen starter. Veien venter. Solen sender sine siste stråler over den tapte horisont... sukk.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Agnethe VR - Inspired

()

Spaden i egne hender + inspirasjon + hardt arbeid + talent + husholdsøkonomi = 78,57% resultat. Mer enn de fleste.

Flere:

Simon Joyner - Out Into the Snow
The Watch - Vacuum