cover

Greatest Hits [Limited Edition]

Smashing Pumpkins

2 x CD (2001) - Virgin / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Indiepop / Alternativ

Spor:
Siva
Rhinocerous
Drown
Cherub Rock
Today
Disarm
Bullet With Butterfly Wings
1979
Zero
Tonight, Tonight
Eye
Ava Adore
Perfect
The Everlasting Gaze
Stand Inside Your Love
Try,Try,Try
Real Love
Untitled


Lucky 13
Aeroplane Flies High
Because You Are
Slow Dawn
Believe
My Mistake
Marquis In Spades
Here's To The Atom Bomb
Sparrow
Waiting
Saturnine
Rock On
Set The Ray To Jerry
Winterlong
Soot And Stars
Blissed And Gone

Referanser:
Veruca Salt
Zwan
Red Elephant

Vis flere data

Se også:
Zeitgeist - Smashing Pumpkins (2007)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Smashing Pumpkins er død, leve Billy Corgan!

Gravølet til Smashing Pumpkins er her. Ti år med intelligent og skeiv rock må derved oppsummeres.

Jeg tilhører de blant fansen til Smashing Pumpkins som har hengt med i tykt (Siamese Dream) og tynt (Machina), det vil si bortimot hele reisen til Billy Corgan & Co. Det har blitt ti år med plater, med en karriere som tok fullstendig av i de angstfylte tidlige nittiåra og senere fulgte en dalende kurve de siste tre årene. Smashing Pumpkins' rolle ble den intelligente, følsomme og litt mer utilgjengelige gruppen, der Pearl Jam sto for stadion-appellen og Nirvana for frontingen av hele grunge-bølgen. Gresskarene hentet inspirasjon fra blant andre Fleetwod Mac, Black Sabbath og Led Zeppelin, og med en genial låtskriver i Billy Corgan er det rimelig trygt å si at Smashing Pumpkins var unike i sin samtid.

Og nå er det slutt. Ryktene om Smashing Pumpkins død var verken betydelig overdrevne eller feilaktige, og bandet kjørte sin siste turne som sin offisielt siste. Derfor er sjokket ikke så stort, ei heller sorgprosessen. Jeg innrømmer at jeg sleit veldig med siste utgivelse, MACHINA / the machines of God (2000), etter at nakkehårene reiste seg litt på forløperen Adore (1998). Smashing Pumpkins begynte å høres mørkere, mer industrielle ut - og det var for meg langt unna hjertevarme og sprutende Siamese Dream (1993). Samlet sett er jeg derfor egentlig ganske glad for at det hele nå er over, og at Corgan, James Iha og resten nå kan få briljere hver for seg. For Corgan og trommis Jimmy Chamberlin er på vei med Zwan, Iha og Melissa Auf Der Maur ryktes også å fortsette sammen. Hvor bassist D'Arcy helt har tatt veien har jeg ikke oversikt over, hun kastet inn håndkleet ett år før slutten.

Så til gravølet, da: Greatest Hits inneholder en god nyhet og en dårlig nyhet. Den dårlige nyheten er at første plate (Rotten Apples) er en veldig standard gjennomgang av gresskarenes sentrale låter. Bortsett fra to ikke-utgitte avslutningslåter er dette en meningsløs plate for den litt-over-middels interesserte Smashing Pumpkins-fan. Men har du ikke helt kontroll på dette bandet fra før av, gir nok første plate valuta. Den gode nyheten derimot er plate nummer to (Judas O), som følger med i Limited Edition-utgaven av samleren. Her er seksten ikke tidligere utgitte låter, samt singlenes B-sider samlet. Hvis du ikke har kjøpt særlig av singler med Smashing Pumpkins tidligere (ei heller den herlige boksen Aeroplane Flies High (1996)), så er dette som et nytt album med bandet. Selvfølgelig uryddig og meningsløst sammensatt betraktet som et enkeltstående album, men dette er stort sett seksten individuelt sett meget bra låter. Legg til de to ikke tidligere utgitte på første platen, så har du 18 godbiter til gjennomgang. En annen hyggelighet er at Eye fra David Lynch' Lost Highway og Drown fra filmen Singles er tatt med på første platen, mens den mer brysomme Batman-låten The End Is The Beginning Is The End heldigvis er utelatt.

Ja, det er verdt det. Det er lov å oppsummere etter ti år og en liten haug med plater, og når oppsummeringen for mange tilsier en 15-20 nye låter i tillegg til essensielt gresskarmateriale så er dette høyst godkjent. Å forsøke å beskrive det mer rocka musikkbildet på nittitallet uten å gå innom Smashing Pumpkins vil bli direkte feil. Og ikke minst forbanna mye tristere.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


TV on the Radio - Dear Science

(4AD)

Er TV on the Radio det aller beste bandet der ute akkurat nå?

Flere:

Wauvenfold - 3fold
Richmond Fontaine - Post to Wire