cover

Monster

The Danny Cannon Show

CD (2010) - Degaton / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Pop / Alternativ / Stoner

Spor:
Cream of the Crop
Ventilation
Kill Slow
Guess I
Monster
Here Comes the Beating
Diggin a Hole
Lifestory
Noises
Seeing the Sun

Referanser:
Barbie Bones
Chocolate Overdose
Queens of the Stone Age
Magnet

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


90-tallets Bergen

Elementer og toner hentet fra gammel Bergensbølge.

Kvartetten fra Askøy er ikke akkurat noen ferskinger, men med kun én EP og én CD siden starten i 2002, så kan det vel konkluderes med at produktiviteten har vært så som så. Det er fire år siden forrige utgivelse, uten at de den gang skapte de helt store overskriftene. Men nå slår bandet på stortromma og presenterer ti nye låter på sitt nye album Monster.

Med seg i produsentstolen har de fått meritterte Even Johansen, bedre kjent som Magnet, som gjennom sin karriere har gitt denne anmelderen mange gode opplevelser, som da han var med i Chocolate Overdose, Libido eller som soloartist. Og på sambygdingenes album har Johansen tatt med seg kvartetten og reist tilbake i tid – for arven etter Bergens-bølgen på 90-tallet er merkbar. Lyden fra Chocolate Overdose kjennes, og i tillegg klinger det toner fra et av de flotteste bandene i Norge på denne tiden – nemlig Barbie Bones.

For det er godt og samspilt band som åpner elegant med Cream of the Crop, en låt som er akkurat passe seig for åpne et gjennomført album. Lyden er god og det er mye lagt mye vekt på vokalarbeidet der alle medlemmene bidrar, og som igjen bidrar til et større register og nysgjerrighet.

Det er variasjon fra det tunge/seige, til det melankolske, og til det mer støyete og punkete. Klassisk besetning med to gitarer, bass og trommer driver på, og hele tiden i sentrum er den gode låta som er catchy - ofte med et snev av popelementer. Men det er ikke bare Bergens-bølgen som assosieres med materialet, også sterke elementer fra Josh Homme (spesielt på Lifestory) og Mark Langegan og deres eget ørkenlandskap er følbar. Spesielt på siste halvdel av plata merkes dette, men The Danny Cannon Show kommer ut av det med æren i behold.

Det har ikke vært den store oppmerksomheten rundt The Danny Cannon Show tidligere, ikke at det jeg tror det skjer nå heller. Men alt er jo som kjent ikke rettferdig her i verden. Monster er et album som fortjener anerkjennelse og heder, så får det heller være at soundet er gammelt og trygt.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Clientele - Strange Geometry

(Merge)

Tindrende vakker drømmepop fra et av Londons mest oversette band.

Flere:

Father John Misty - I Love You, Honeybear
Haust - Powers Of Horror