cover

Monotremata

Deathcon

CD (2006) - Dark Essence / Karisma / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Death metal / Thrash

Spor:
Existence Futile
Waste of Life
Monotremata
Zerohuman
Delusions of Grandeur
The Meaning of Nothing
An Eye for the I
City Without Soul
Delusions of Grandeur (Megalomania remix)

Referanser:
Slayer
Deicide
Helheim

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Ringrever med debutalbum

Sannsynligvis ikke ei skive for sarte sjeler, geistlige eller brukere av sprengstoff i pilleform...

Deathcon er et ikke så altfor nytt band bestående av medlemmer fra bl.a. Helheim og Aeternus, og startet opp allerede i 1999 - da under navnet Cult of Catharsis. Et par utskiftninger på gitaristfronten har det vært, men dagens besetning var et faktum da Ole Walaunet fra Grimfist ble med i bandet under innspillingen av Monotremata. Debutalbum til tross; Deathcon består av musikere som har vært med i gamet en stund, og i smeltedigelen har ringrevene kokt i hop ei skive som byr på noe av det barskeste den norske death metal-scenen har servert den siste tiden.

Til nå har bandet kun holdt konserter har til lands, men forhåpentligvis får vel også verden for øvrig snart sjansen til å bli lagt i ruiner. Et av høydepunktene til nå er en oppvarmingsgig for Deicide, som også kanskje har vært en influens under fremstillingen av låtmaterialet? Skiva varer i bare 35 minutter, men for den noe mer "utrente" lytter er dette sikkert mer enn nok.

Gjennom åtte låter og en noe unødvendig remix helt mot slutten får vi en solid blanding av old-school thrash og death metal. Av og til hører jeg mye Slayer og Entombed i riffinga, men siden mye av materialet er V'gandr's verk blir det vel naturlig å litt Helheim å høre her også. Bandet kjører på med full gass hele tida, med infernalske riff og dertil hørende tromming (les: blastbeats). Ikke før i femte låt ut, Delusions of Grandeur, finner bandet ut at det er på tide å roe ned litt, og vi får ei ganske seig og kanskje til og med melodiøs låt. I mine ører er dette den låta som helt klart skiller seg mest ut, og er kanskje for meg en aldri så liten personlig favoritt, selv om hele skiva i sin helhet er mektigere enn fløtesaus.

I likhet med Helheims siste er Monotremata innspilt i Conclave Media i Bergen, og produksjonssett bærer de kanskje sine likhetstrekk. Hver eneste tromme er perfekt stemt, og du hører hvert bidige slag når trommis Morden lar stikkene fly over tom'ene. Helhetlig er dette godt produsert, og plata blir en fryd å høre på.

Materialet synes jeg blir veldig tungt å høre på i lengden, men når skiva ikke varer lenger enn det den gjør, syns jeg Deathcon kommer bra ut av det med debuten sin.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Yo La Tengo - I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass

(Matador)

Dei er i alle fall ikkje redde for å utfordre deg, og ja, dei 'will beat your ass', skråsikkert.

Flere:

St. Vincent - Actor
The Chemical Brothers - Push the Button