cover

Swag

Gilby Clarke

CD (2002) - Spitfire / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Rock'n'Roll / Bluesrock

Spor:
Alien
Under The Gun
Crocodile Tears
Broken Down Car
Margarita
I'm Nobody
Judgement Day
Beware of the Dog
Heart of Chrome
Warm Country Sun
Diamond Dogs

Referanser:
Guns N' Roses
Slash's Snakepit
L.A. Guns

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Kjedelig og slapp

Ex-Guns N' Roses Gilby Clarke har fått hjelp, uten at det har hjulpet noe særlig.

Gilby Clarke er vel ikke et navn alle og enhver drar kjensel på. Men dersom jeg nevner at Clarke var Guns N' Roses-gitarist i noen år, er det vel noen som minnes fyren. I det Guns N' Roses var på toppen av karrieren (etter Use Your Illusions-utgivelsene) takket Izzy Stradlin for seg, og gikk solo. Gilby Clarke (tidligere Kill For Thrills) fikk dermed muligheten i det som den gang var verdens største rock'n'roll band. Ved siden av skandalepreget turnevirksomhet fikk han delta på coverskiva The Spaghetti Incident (1993). Clarke forlot bandet midt på 90-tallet, og har siden rukket flere soloutgivelser og en tur innom Slash's Snakepit.

På sin siste utgivelse får Gilby Clarke hjelp av en armé av musikere. De største navnene er Blondie-trommis Clem Bruke, Tracii Guns (grunnlegger av Guns N' Roses og LA Guns) og Eric Singer (trommer i Kiss, Black Sabbath, Alice Cooper, Badlands, Lita Ford, ESP med mer). I tillegg finner man blant andre Derek Sharinian (tidligere Alice Coopers keyboardist), Johnny Griparic (Slash’s Snakepit bassist) og Brent Fitz (trommer for Vince Neil, Bruce Kulick og Union).

Grunnen til at Clarke forlot GNR skal være at han og Axl Rose var uenige om hvilken musikalske retning de skulle velge. Clarke var skeptisk til for mye forandring, og ønsket å fortsette i et tradisjonelt rock'n'roll-spor. Det er også hva man får servert på Swag. Hard rock uten for mange omveier og for mye krimskrams. Forsøk på allsangsrefrenger finnes også. En kombinasjon som i og for seg kan fungere like godt i dag som i 1990, eller 1970 for den saks skyld. Men dersom denne type rock skal ha noe for seg, bør den etter få gjennomlyttinger appellere til rockefoten. Når det hele blir slapt og halvveis kjeder man seg bare. At refrengene heller ikke fester seg hos lytteren er en klar svakhet.

Gilby Clarke tar seg av vokalen, låtskrivingen (bortsett fra en obligatorisk cover) og mesteparten av gitarene. Om stemmen kan det sies at den er langt fra så irriterende som tidligere kompis Axl Rose, uten at den på noen måte er imponerende. Han kunne ærlig talt ha tjent på litt hjelp her også når han først trekker inn så mange andre "toppnavn". Det er noe anstrengt og halvveis over vokalprestsjonene. De tidligere nevnte musikerene klarer ikke å heve skiva i den grad man skulle kunne forvente. Det er flinkt og godt spilt, men det holder ikke når resultatet virker tannløst. Låtene mangler driv og ekstra trøkk, i hvert fall dersom dette skal lanseres som noen partyplate.

De to åpningslåtene Alien og Under the Gun minner sterkt om 80-tallet, mens andre låter er forsøk på en slags tøff bluesrock. Ingen av variantene gir meg særlig mye. Spesielt når det er gjort uten noen ny vri eller med noe jeg oppfatter som gnist. Det eneste som fremkalles er minner fra den gangen musikk som dette (oftest i litt mer interessante varianter) solgte i store mengder. Coveren av David Bowies Diamond Dogs er en helt grei gjennomkjøring, verken mer eller mindre.

Coveret på Swag ser utrolig billig og kjedelig ut: Gilby Clarke i klisjefylt hvit-manns-blues positur. I tillegg ser han både sliten og lei seg ut. Innholdet er som sagt ikke til å rope hurra for det heller. Han vil så gjerne, men mangler mye både som låtskriver og vokalist. Kanskje et fast band med hjelp til låter og sang hadde vært bedre neste gang.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


North Mississippi Allstars - 51 Phantom

(Tone-Cool / WEA)

NMA etterlater de fleste andre redneckband med kjeften full av støv.

Flere:

A Silver Mt. Zion - Horses in the Sky
Ghostface Killah - Bulletproof Wallets