Jideblasko International

Kaah

CD (2003)MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Funk broder

Stilsikker svenske prøver seg som Prince-kopi, men hever seg aldri over kopiststadiet.

Av Tom-Erik Lønnerød

Del på Facebook23.03.2003

Svensk funk lever i beste velgående skal vi tro Kaah og føre hans siste utgivelse - Jideblasko International - som bevis. Etter at en håndfull svenske artister har flørtet med funk og soul gjennom 80- og 90-tallet har det aldri blitt noe særlig schwung over sakene. Titiyo kom kanskje nærmest, mens Lisa Nilsson, Orup og Eric Gadd aldri kom over kopist-fellene. Men svenskene skal ha takk for at de forsøker, og i fotsporene til Orup forsøker nå Kaah seg på Prince-funk på svensk. Resultatet er en hysterisk pastisj som legger seg kloss opptil 80-talls Prince; til tider er meget underholdende, og andre ganger fullstendig patetisk og platt.

Det er åpenbart at Kaah har et meget nært forhold til Prince, noe som gjennomsyrer hele denne uavhengige utgivelsen. Fra første minimalistiske funkrytme på Stick Upp til alene-ved-pianoet balladen Innan Du Går - kopieres det grovt fra Prince og hans samtidige i Minneapolis. Kaah har samme selvsagte selvsikkerhet som den unge Prince utstrålte, og går hodestups og med full innlevelse rett inn i de mest håpløse tekster - og for sikkerhets skyld trykker han dem på omslaget til utgivelsen. Min favorittekst er fra refrenget til Kom Å Bind Mej: "Oooooooooooh Baby (Baby) / Oooooooooooh Kom å bind mej."

I de partiene Kaah beveger seg bort fra Prince-uttrykket står han frem som en egen stemme med et mer særegent uttrykk. Beste låt i så måte er samarbeidet med Spånke NKPG på remiksen av Work, hvor uttrykket beveger seg i retning av house og mer moderne dansbare rytmer. Mindre vellykket er smålåtene som sikkert skal fungere som en rød tråd mellom låtene, men som ender opp med å bli irriterende og lite sammenhengende småprat fra Jideblasko-crewet.

Kaah har noe på gang med denne utgivelsen, men finner aldri sin egen stemme, og helhetsinntrykket hviler på altfor mye kopiering av Minneapolis-soundet. Det fungerer til tider godt, men mest fordi originalene fungerte så utrolig bra på 80-tallet. Stick Upp og Du Kan Få Mig er mine favoritter fra skiva, men etter en runde med Jideblasko International har jeg mest til å riste rumpa til The Bird med The Time eller Sexuality med sjefen sjøl. Kaah setter jeg på når jeg skal hovere over rare svensker som tror det svenske språket noensinne vil bli funky.

Mitt poeng understrekes med et tekstutdrag fra Stick Upp: "Från Norrköping till Minneapolis / Så hårt men aldrig någon diss / Så skönt Så bra / Dansa Come on Inte bara jag / Slide till vänster Kom hit / Gör det sen till Höger Tror du hörde." Nok sagt.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: