cover

En Aldeles Forferdelig Sykdom

SPUNK

CD (2005) - Rune Grammofon / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Improvisasjon / Elektronisk

Spor:
Marbles
Mårenhår
Dead Man Watching
Lunleik
Twinkle Wrinkle
Sans
Hvis En Kantklipper Fikk Lov Til Å Synge
Kameleon

Vis flere data

Se også:
Den øverste toppen på en blåmalt flaggstang - SPUNK (2002)
Kantarell - SPUNK (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Ti år med SPUNK

SPUNK markerer ti år som band med sitt fjerde album. Et dynamisk stykke musikk som kombinerer avansert studioarbeid med liveopptak.

Ti år gamle SPUNK brukte fire år på å debutere på plate. Den het Det eneste jeg vet at det ikke er en støvsuger, og ble sluppet i 1999. Andre album var til alt overmål en remiksskive basert på debutalbumet, og blant de som boltret seg i SPUNK-materialet var en fin blanding artister fra Beatservice, Smalltown, Rune Grammofon og Melektronikk. Filtered Through Friends ble avløst av Astrid Lindgrenske Den øverste toppen på en blåmalt flaggstang (2002), og den foreliggende platen følger opp med tittel som også virker å være en setning tatt ut av en sammenheng, og som virker absurd i den nye.

Det samme gjelder forsåvidt innholdet også; her finnes en hel urskog av sammensatte lydelementer. SPUNK er et fri-improvisasjonsensemble, men jeg finner det nesten utenkelig at dette ikke er krydret med en dose forhåndsopptak, og planlagte og komponerte partier blant låtene på denne plata. Altså en blanding av studiomontering og "live"-opptak.

I denne vrimmelen av lyder finnes det få tydelige bærende elementer. Sporet Dead Man Watching skiller seg ut i motsatt retning. Her finnes mer konvensjonell instrumentføring gjennom hornet til Hild Sofie Tafjord, trompeten til Kristin Andersen og celloen til Lene Grenager. Langsomt males det opp en kabaretaktig takt, og stemningen er som tatt ut fra Tom Waits/Down By Law; litt klaustrofobi, litt swamp, litt humor, litt Waits/Lurie-aktig coolness. Maja Ratkje legger en liten touch av elektroniske effekter i bånn, og vips; det gis et umiskjennelig preg av å være SPUNK-musikk.

Mørkere stemninger kan også være stikkord for dette albumet. Man er kanskje ikke i nærheten av alvoret som tittelen antyder, men det hviler allikevel et mørkt og tidvis illevarslende preg over noen av sporene. Flere av vokalimprovisasjonene til Ratkje kan høres ut som pur galskap (Hvis en kantklipper fikk lov til å synge), og mot slutten av albumet (Kameleon) høres hun ut som ravende gal og babblende mann som har tippet over for lenge siden, konfrontert med en skog av hekser. Imponerende vokalarbeid.

Åpningssporene Marbles og Mårenhår trekker litt i en annen retning igjen stemningsmessig, og er mer preget av et slags orientalsk lydbilde. Disse er også mer typiske improvisasjoner og har en stor andel av kroppslydene som finnes litt her og der på albumet.

Hovedinntrykket er allikevel at dette er et helstøpt album der det karakteristiske er variasjon. Det går fint an å høre på dette albumet i ett strekk uten å få overdose av enkeltelementer, og litt av æren for det bør kanskje tilskrives produsent Jørgen Træen. Dynamikken som skapes av tomme rom med masse klang, og komplekse og hektiske strekk, gjør at albumet har ytterpunkter som ligger svært langt fra hverandre.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Clientele - Strange Geometry

(Merge)

Tindrende vakker drømmepop fra et av Londons mest oversette band.

Flere:

Beatnuts - Classic Nuts Vol. 1
The Knife - Tomorrow, In a Year