Genre:
Rock
Stiler:
Støyrock / Eksperimentell / Post-hardcore
Spor:
AOTKPTA
We Have Reached an OfficialVerdict: Nobody Gives a Shit
The Unwilling... Led By the Unqualified... Doing the Unnecessary... For the Ungrateful
One Manometer Away From Mutually Assured Relocation
Full Frontal Obscurity
Scavenger, Invader
Hot Tubs Full of Brand New Fuel
God Wants Us All to Work in Factories
Book of Bot
Slum Service (Served on the Sly)
Tower of Mammal
Referanser:
Naked City
The Mars Volta
Melt Banana
Arab On Radar
Fantômas
Hella
Melvins
Nye landeplager
Tilbake etter fire år i skjul. Men svermen er ikke like truende som tidligere.
Del på Facebook10.04.2007
San Diegos The Locust har i en årrekke stått som selve opposisjonen til det meste som forbindes med California-rock, og har til fulle levd opp til sitt navn. Som en gresshoppesverm har de dekket himmelen og angrepet med voldsom slagkraft i løpet av noen hektiske sekunder. Denslags kan være underholdende å følge - ikke minst på avstand eller via deres fantasifulle liveshow. The Locust har unntaksvis telt i minutter og sjelden avtegnet veldig tydelige byggestrukturer i alt sitt energiske kaos. Nå er de tilbake etter fire år i stillhet.
På sitt hittil lengste album (23 minutter) har de faktisk ryddet opp litt i rekkene; mer planlagt og variert, tydeligere vokal - ja, tilsynelatende mer strukturert i det hele tatt enn tidligere. En låt som Book of Bot på godt over 4 minutter er nærmest for episk å regne i deres katalog, og flere andre drar seg opp mot et par minutter. Denne utstrakte tidsbruken fylles godt, og bandet dveler ikke med unødige refleksjoner. Her er mengder av drøye innfall og spastiske utbrudd, og deres voldelige terrorstil, kirurgiske presisjon, desperate skrikevokal og dystopiske verdensbilde holdes fremdeles intakt.
Åpningssporet AOTKPTA viser dog umiddelbart et band i endring, her kan den seigere brutaliteten minne om for eksempel tidlig Melvins! På andre låter blir det mer gjenkjennelig Locust, da som et Mars Volta for folk med liten tålmodighet eller et Naked City uten John Zorns kontrollerende hånd. Det er mulig å spore mer progressive elementer her, start/stopp-taktikken fungerer relativt greit og de støtvise angrepene er ganske så presise. Dette til tross, New Erections biter ikke like kraftig fra seg som på forgjengeren Plague Soundscapes (2003), og jeg sitter i hvert fall ikke like fascinert igjen.
Tekstene holder for øvrig god stil, både refsende, satiriske og gjerne samtidskommenterende: "Shit-sucking kings and ass-licking peasants with their foreign tongues licking someone's foreign affair". Klar tale!
The Locust - eller er det Anti - er riktig så stolte av LA Weekly sin hyllest som er klistret på det ellers så delikat utformede omslaget. The Locust tok utfordringen om å kreere et nytt punk-paradigme, hevder journalisten: "Their sound is a paperweight made of diamonds" er hans rosende - og passende - følgesord. The Locust har nok ikke satt en ny standard, eller et paradigme, med New Erections. Mest spennende er det kanskje at de ser ut til å forsøke å fornye seg selv, og det skal være interessant å se hvor svermen tar veien etter dette.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Manet
Selv om de har mer orden i kaoset, betyr det ikke at albumet er dårlig (4 av 7?!). Dette albumet det beste fra 2007.